Krokete tær kan være Olliers sykdom

Olliers sykdom er en sjelden, ikke-arvelig tilstand, hvor det oppstår flere godartede brusksvulster i skjelettet.

KROKETE TÆR: Deformitet av leddene kan være et av symptomene ved Olliers sykdom . Foto: Mykola Churpita / Shutterstock / NTB
KROKETE TÆR: Deformitet av leddene kan være et av symptomene ved Olliers sykdom . Foto: Mykola Churpita / Shutterstock / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Hva er Olliers sykdom?

Olliers sykdom er en sjelden bensykdom hvor det oppstår mange godartede brusksvulster i skjelettet på grunn av mutasjoner i bruskvevet.

Sykdommen rammer rundt 1 person per 100.000 innbyggere, og rammer både menn og kvinner.

Hyppigst forekommer disse brusksvulstene i de lange knoklene omkring kneet og i overarmen. Svulstene blir oftest tydelige i barndommen, innen tiårs alderen.

Symptomene varierer

Brusksvulstene kan sitte forskjellige steder på kroppen, og varierer både i størrelse og antall. Selv om knutene oftest oppstår i de lange rørknoklene omkring kneet og i overarmen, kan de også oppstå på blant annet fingrene, tærne, skulderbladene, bekkenbenet, brystkassa eller hofta.

Svulstene viser seg ofte som smerteløse kuler, og de vokser asymmetrisk på kroppen. Med det menes at de både kan være på den ene siden av kroppen, eller begge sider av kroppen.

Andre symptomer kan være:

  • Påvirket høydevekst, med forkortelse av begge bein.
  • Forkortelse av den ene armen eller det ene beinet.
  • Økende deformitet av ledd.
  • Nedsatt bevegelighet i ledd.
  • Halting.
  • Ømhet eller smerter omkring knutene.
  • Beinbrudd.

Er det arvelig?

Olliers sykdom regnes som en ikke-arvelig sykdom. Den oppstår av seg selv på grunn av genfeil i bruskvevet. Genfeilen oppstår etter unnfangelsen, tidlig i fosterutviklingen, og det er derfor svært sjeldent man ser flere tilfeller i samme familie.

Økt risiko for kreft

Svulstene er godartede, men kan utvikle seg til ondartede kondrosarkomer. Omkring 30 prosent av pasientene med Olliers sykdom utvikler kondrosarkomer, ofte som yngre voksne. Prognosen er god, da det er sjeldent at denne krefttypen sprer seg til andre deler av kroppen.

Ved Olliers sykdom har man også økt risiko for visse andre kreftformer. Det dreier seg blant annet om økt risiko for hjernesvulst, leukemi, kreft i gallegangen og kreft i eggstokkene.

Kan det være annet?

Flere andre sjeldne syndromer likner på Olliers sykdom. De vanligste differensialdiagnosene er følgende:

Maffuccis syndrom likner på Olliers sykdom. Ved Maffuccis syndrom er det også mange godartede brusksvulster i skjelettet, og mange av symptomene er de samme som ved Olliers sykdom. Forskjellen er at det i tillegg til svulstene er knuter av blodkar i huden hos dem med Maffuccis syndrom.

Multiple Osteokondromer (MO) er en arvelig sykdom, hvor det oppstår godartede svulster som består av både brusk- og benvev. Det er omkring 50 prosent sannsynlighet for at barn av pasienter med MO arver tilstanden, og tilstanden kan også oppstå spontant.

Proteus syndrom er en svært sjelden tilstand som er kjennetegnet av overvekst i flere typer vev. Det er spesielt skjelett, hud og fettvev som påvirkes, og overveksten kan være ledsaget av svulster i ulike organer, lungeproblemer og tendens til blodpropper.

Behandling

Det finnes ingen helbredende kur for Olliers sykdom. Behandlingen er individuell og rettes mot symptomene hos hver enkelt person.

Ofte vil det være nødvendig med kirurgiske inngrep, som fjerning av brusksvulster, bruddbehandling eller beinforlengelsesoperasjon.

Personer med Olliers sykdom trenger livslang oppfølging. Ved tegn på kreftutvikling bør det være lav terskel for henvisning til en spesialist.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring