Leggsmerter: Hva kan årsaken være?

Smerter i leggen kan ha årsak i karsystemet, eller stamme fra muskel eller ledd.

SMERTER I LEGGEN: Det er flere ulike tilstander som kan gi smerter i leggen. Les om årsakene her. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
SMERTER I LEGGEN: Det er flere ulike tilstander som kan gi smerter i leggen. Les om årsakene her. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Det kan være mange ulike årsaker til leggsmerter. I denne artikkelen peker vi på noen av de mest vanlige årsakene.

1. Sykdommer i karsystemet:

Arteriosklerose

Arteriosklerose kalles «åreforkalkning» på folkemunne. I starten er arteriosklerose ofte uten symptomer. Ved fremskreden sykdom kan det oppstå verkende smerter eller kramper (2). Smertene oppstår da ofte ved gange og kalles Claudicatio intermittens. Dette stadiet har som hovedkjennetegn at pasienten må jevnlig stoppe opp og ta en pause ved gange. I siste stadiet vil smertene kunne være tilstede i hvile.

Dyp venetrombose

Dyp venetrombose kalles ofte blodpropp elller forkortes DVT. Ved dyp venetrombose opptrer smerten plutselig, i tillegg hovner leggen opp. Leggen kan også bli rødt og varmt over det affiserte området (1).

Overflatisk tromboflebitt

Dette dreier seg om en inflammasjon i karveggen til en overflatiske vene, gjerne lokalisert i leggen. Det oppstår oftest hos pasienter som har for eksempel åreknuter (1). Man kan kjenne en hard streng i underhuden (1), (3).

Arteriell emboli

Ved arteriell emboli har det oppstått et avbrekk i blodforsyningen av et gitt område. Dette fører til akutte smerter. På grunn av den manglende blodforsyningen vil man mangle puls og området etter embolien vil blekne. Det kan også oppstå minket følelse på huden over det gjeldende område. Arteriell emboli kan være vanskelig å skille fra dyp venetrombose, men utvikler seg vanligvis mye raskere (1).

Røykebein

Røykebein (Vinduskikkersykdom) Claudicatio intermittens er en plagsom sykdom med anfallsvis smerter i leggmuskulaturen etter en viss ganglengde. Sykdommen skyldes overvekt, inaktivitet, stress, kosthold og røyking.

2. Sykdommer i muskel-skjelett-systemet:

Beinhinnebetennelse (periostitt)

Periostitt er det som kalles beinhinnebetennelse. En beinhinnebetennelse oppstår som regel ved skinnebenet og er vanlig hos idrettsutøvere, særlig løpere eller hoppere. Tilstanden kjennetegnes ved smerter langs skinnebenkanten under og/eller etter trening (1).

Senebetennelse

Tendinose eller paratendinitt er er mer riktig betegnelse for det som på folkemunne kalles «senebetennelse».

  • Tendinose beskriver slitasjeforandringer i senen
  • Paratendinitt omfatter inflammatoriske tilstander i senen eller i seneskjeder (1).

Tilstanden oppstår gjerne som følge av overbelastning og fører til smerter, særlig dersom den aktuelle senen brukes aktivt.

Akillessenebetennelse

Akillestendinose eller akilletendinopati er den medisinske betegnelsen på det som på folkemunne kalles akillessenebetennelse. Vanlige symptomer er smerte, knekking og følelsen av kram snø når du tar på akillessenen. Du får gjerne en ekkel følelse når du tar på den. Smerten er gjerne litt verre når du står opp om morgenen og verst når du starter å trene.

Akillesseneruptur

Akillessenen binder muskelene i leggen med knoklene i foten. Smerter opptrer umiddelbart når denne tykke senen ryker og det høres ofte en smell i tillegg. Som regel får man også balansevansker som følge av seneskaden.

Syndemoseruptur

Dersom leddbåndforbindelsen mellom skinnebenet og leggbenet blir ødelagt snakker man om en syndesmose-ruptur. Dette kan oppstå som følge av et brudd, men også for seg selv ved rotasjon (for eksempel ved slalåms-skikjøring).

Tilstanden gir smerter nederst i leggen, særlig dersom man klemmer skinnebenet og leggbenet sammen midt på leggen.

Les mer om syndemoseskader

Kompartment-syndrom

Kompartment-syndrom kalles også muskellosjesyndrom. Muskulaturen i leggen ligger i losjer. Dersom trykket i en losje øker for eksempel som følge en skade eller en hevelse kan dette føre til at blodforsyningen til muskulaturen som ligger i den losjen blir avklemt. Klassisk for sykdommen er at de opplevde smertene er større enn selve skaden tilsier (1). Smerter oppstår ved bevegelse av den affiserte muskelen. Hevelse oppstår ofte.

Les mer om muskellosjesyndrom

Andre årsaker

Sykdommer i andre deler av muskel-skjelett-systemet enn leggen kan også bidra til at det oppstår smerter i leggen. Dette kan for eksempel skje dersom man belaster annerledes enn tidligere, for eksempel på grunn av slitasje (rygg, hofte, knær) eller brudd/brist.

Også skiveprolaps i ryggen kan føre til smerter i leggen.

Smerter relatert til ankel, hæl og fot kan også gi smerter i leggen. Les mer her:

Skrevet av Friederike Rieger 25.09.2018. Kilder: 1) lvh.no 2) helsenorge.no 3) legemiddelhandboka.no

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring