Når bør man oppsøke lege ved ryggsmerter?

Ryggsmerter er noe de fleste kjenner på en eller flere ganger i løpet av livet. Mange vil bli bra av seg selv, mens noen vil trenge medisinsk behandling for å bli friske.

SØK LEGE RASKT: Ryggsmerter er som regel ufarlig, men ved disse «Røde flagg-symptomene» bør du oppsøke lege raskt. En nerve kan være i klem og bli skadet hvis du ikke får operasjon. Video: Lommelegen. Vis mer
Publisert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Den vanligste formen for ryggsmerter er uspesifikke korsryggsmerter, ofte kalt kink eller hekseskudd. Disse smertene kan ha sitt opphav i både muskler og skjelett, selv om det kan være vanskelig å vite nøyaktig hva smertene skyldes.

Prolaps

En annen, sjeldnere årsak til ryggsmerter er prolaps, også kalt isjias. Du har prolaps når en av mellomvirvelskivene i ryggraden sprekker, og kjernen presses ut. Denne kan da trykke på nerverøtter som går ned i bena og til underlivet. Dette kan, i tillegg til ryggsmerter, gi smerter og ubehag i bena.

Det er vanligst å få plager fra én side, men noen kan få plager fra begge ben. En annen tilstand som kan gi tilsvarende plager, er når kanalen som nerven ligger i er for trang.

Bestille legetime?

Når du bør oppsøke lege vil naturligvis variere fra person til person, men noen felles kjøreregler er det. Som leger forholder vi oss til noen alarmsymptomer, disse kan være greie å kjenne til for deg som har vondt i ryggen.

Sykmelding

Dersom du har så sterke ryggsmerter at du ikke klarer å jobbe, må du oppsøke legen din for å få sykmelding. Sterke ryggsmerter kan ha mange ulike årsaker, og ved ryggsmerter som er såpass uttalt at du må sykmeldes kan det være greit at en lege vurderer hva årsaken til nettopp dine ryggsmerter er.

Hva du klarer å gjøre med dine ryggsmerter vil komme an på hva slags jobb du har. Du som er kontormedarbeider, vil sannsynligvis klare å komme snarere tilbake til jobb enn du som er håndverker med tungt fysisk arbeid.

Sterke smerter

Du med sterke ryggsmerter vil trolig trenge smertestillende, i hvert fall frem til smerten avtar noe. Dersom smerten ikke lindres med legemidler som kan kjøpes uten resept (for eksempel Paracet og Ibux), kan legen din hjelpe deg med råd om sterkere smertestillende. Disse vil du trenge resept for å hente ut på apoteket.

Alarmsymptomer

Når nerver havner i klem (som ved prolaps) kan du i tillegg til smerter også oppleve prikking, nummenhet, dovenhet og lammelser i bena. I de mest alvorlige tilfellene mister du kontroll over vannlatingen, avføringen og/eller seksualfunksjonen din. Dersom du opplever dette, eller har problemer med å gå, er det svært viktig at du oppsøker lege raskt.

Det kan da være nødvendig med rask operasjon for å unngå at nervene skades for alltid.

Alvorlig sykdom

Hos en svært liten andel skyldes ryggsmertene annen underliggende sykdom. Dette kan være brudd, revmatisk sykdom, infeksjoner eller kreft.

Dersom smertene er konstante og ikke lindres av hvile, og særlig om du samtidig har andre symptomer som vekttap og sykdomsfølelse, bør du oppsøke lege raskt. Slike smerter kan i sjeldne tilfeller være tegn på alvorlig sykdom.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring