Beinbrudd

Beinbrudd (fraktur) ulike steder i kroppen skyldes vanligvis fall, et slag fra en gjenstand, eller vridning eller bøying av benet.

BEINBRUDD: Benbrudd  (fraktur, brudd) kan ramme en hvilken som helst knokkel, oftest fremkalt av direkte eller indirekte vold mot en tidligere frisk knokkel. Reponering og gips er vanlig behandling. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
BEINBRUDD: Benbrudd (fraktur, brudd) kan ramme en hvilken som helst knokkel, oftest fremkalt av direkte eller indirekte vold mot en tidligere frisk knokkel. Reponering og gips er vanlig behandling. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Benbrudd har den medisinsk betegnelse: fraktur. Et brudd vil si at en knokkel er knekt.

Et bein kan brekke hvis det utsettes for sterke krefter, på grunn av slag, sammenklemming, bending eller vridning. Noen ganger kan brudd skyldes at beinet har vært utsatt for langvarig hard belastning. Ett eksempel er såkalte tretthetsbrudd, også kalt marsjbrudd. Dette kan for eksempel oppstå i foten etter at man har gått langt (og gjerne med tung oppakning).

LES OGSÅ: Lager hendene dine lyd når du «knekker» dem?

Spontanfraktur

Hvis det er sykelige forandringer i knokkelen, kan brudd oppstå uten vold, såkalt spontanfraktur (patologisk fraktur). Dette kan man se ved visse ervervede sykdommer i knokkelen, som svulst eller betennelse. Eldre mennesker har ofte en generell benskjørhet (osteoporose) og får da lettere brudd. (1)

Personer med nedsatt styrke i beinsubstansen får lettere brudd enn andre. Den vanligste grunnen er beinskjørhet. Enkelte andre sykdommer kan også svekke beinet, blant annet beincyster (hulrom) og kreftsvulster. En rekke brudd er omtalt mer detaljert andre steder på Lommelegen.

Noen vanlige typer beinbrudd:

ÅPENT ELLER LUKKET BRUDD: En synlig knokkel er et tegn på åpent brudd. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
ÅPENT ELLER LUKKET BRUDD: En synlig knokkel er et tegn på åpent brudd. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer

Symptomer på brudd

  1. Smerte: Brudd gjør vondt. Smertene blir verre hvis du forsøker å bevege den kroppsdelen der bruddet sitter.
  2. Nedsatt funksjon: Det er vanskelig å bruke en brukken arm eller et brukket bein.
  3. Hevelse: Blod fra beinmargen samler seg i vevene rundt bruddet. På overflaten ses blødningen som en hevelse. Noen ganger kan blodet gi huden en blålig farge.
  4. Endret form: Kroppsdelen kan få en annen form enn den har til vanlig. En brukket arm kan for eksempel få form som en bue, eller ha en synlig knekk der bruddet sitter.
  5. Synlige beinpiper: Hvis det dreier seg om et åpent brudd, kan en se beinpiper stikke fram gjennom et sår i huden. Noen brudd er lite alvorlige. Beinbrudd i tær er et eksempel. Andre brudd kan være alvorlige, og noen kan være livstruende. De største farene er:
  6. Blødning: Når en knokkel brekker, blør beinmargen. Ved et åpent brudd vil blodet kommet ut til overflaten og være synlig (ytre blødning). Ved et lukket brudd vil blodet samle seg rundt bruddet og under huden (indre blødning). Både en ytre og en indre blødning kan bli så stor at den skadde får sirkulasjonssvikt (sjokk). Store indre blødninger er vanlige ved brudd i låret og brudd i bekkenet. Ved disse bruddene kan den skadde blø i hjel uten at du ser så mye som en dråpe blod.
  7. Infeksjon: Knoklene er normalt helt sterile fordi de ligger godt beskyttet under hud og muskler. Ved et åpent brudd er beskyttelsen borte, og smuss og bakterier kan komme inn til beinet. Det kan oppstå infeksjon, som i verste fall kan tære opp store beinstykker.
  8. Nerveskade: Bruddendene kan være skarpe og skjære over nerver som ligger i nærheten av beinet og dermed skape nerveskader. Bruddeler som er ute av stilling kan klemme på nerver i nærheten.
  9. Varig nedsatt funksjon.Hvis et brudd ikke gror sammen i riktig stilling, kan knokkelen bli vanskelig å bruke. Den kan tåle mindre belastning enn før og være vond. Hvis bruddet ikke gror sammen, blir knokkelen løs. Leddene over og under bruddstedet kan feilbelastes. Dette kan føre til slitasjeforandringer i leddene.

STOR OVERSIKT: Sykdommene som rammer muskel og skjelett

SMERTE: Et beinbrudd som følge av akutt skade medfører sterke smerter. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
SMERTE: Et beinbrudd som følge av akutt skade medfører sterke smerter. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer

Noen vanlige typer beinbrudd:

Brist
Når benet er bristet vil det si at det er bare delvis brukket,. Legen kaller dette for et inkomplett brudd.
COLLES FRAKTUR: Brudd i underarmsbeinet (radius). Skjer typisk når man faller og prøver å ta seg for med utstrakt hånd. Foto: NTB Scanpix / Science Photo Library
COLLES FRAKTUR: Brudd i underarmsbeinet (radius). Skjer typisk når man faller og prøver å ta seg for med utstrakt hånd. Foto: NTB Scanpix / Science Photo Library Vis mer

Behandling

Førstehjelp
Følg førstehjelpsskjemaet:

  • Gjør deg klar til innsats
  • Sjekk situasjonen
  • Overvåk bevissthet, luftveier og åndedrett
  • Ring 113 ved mistanke om alvorlig skade.
  • Stans blødning. Stans ytre blødning ved å holde kroppsdelen høyt. Press hardt mot det blødende stedet og legg på trykkbandasje.
  • Sjokkleie. Brudd i bekkenet og låret kan gi stor indre blødning. Hvis du har mistanke om slike brudd, må du forebygge sirkulasjonssvikt (sjokk). Legg den skadde i sjokkleie. Legg ham flatt med beina høyt.
  • Stabiliser bruddstedet. Det gjør minst vondt og blør mindre hvis bruddendene ligger stille i forhold til hverandre. Ved armbrudd kan du bruke et fatle, eller du kan feste ermet på den skadde armen til motsatt side av kroppen med en sikkerhetsnål. Ved andre brudd bør du be den skadde ligge i ro. Bygg opp rundt bruddstedet med klær, tepper eller puter.
  • Hold den skadde varm. Dekk ham godt til, slik at han beholder varmen. Legg klær eller tepper både over og under ham. Granbar isolerer godt mot kulde som kommer fra bakken eller snøen.
  • Spjelking. Hvis du må transportere den skadde, er spjelking en god måte å stabilisere bruddstedet på. Du kan lage en spjelk ved å legge en plankebit, stokk eller ski langs hver side av beinet som er brukket. Spjelken må polstres. Fest stokkene eller plankene med skjerf eller tøybiter. Spjelken bør strekke seg over leddet nedenfor og leddet ovenfor bruddstedet for at bruddet skal holde seg i ro.

Medisinsk behandling

På skadestedet vil legen kunne gi smertestillende medisin, trekke på plass brudd med stor feilstilling, stabilisere bruddet og om nødvendig gi intravenøs væske for å forebygge sirkulasjonssvikt. På sykehuset vil den skadde undersøkes videre og røntgenfotograferes. Mange brudd uten feilstilling behandles ved at bruddstedet holdes i ro mens det gror av seg selv. Bruddstedet kan holdes i ro ved bruk av gips eller skinner. Brudd med feilstilling må settes tilbake i riktig stilling (reponeres) før gipsen legges på. Dette gjøres som regel etter at det er gitt bedøvelse. Noen brudd må opereres. Ved hjelp av skruer, nagler og plater festes bruddendene til hverandre.

LES OGSÅ: Beinmargskreft (myelamotose)

Etter at du kommer hjem

Hold det skadde området høyt for å unngå hevelse. Kontakt lege hvis gipsen virker for trang.

Kilder:

Saken ble oppdatert og utvidet i sin helhet 09.03.2017 av sykepleier og redaktør Elisabeth Lofthus. Kilder ved oppdatering: 1) SML.no: Solheim, Kaare. (2016, 30. september). Benbrudd. I Store medisinske leksikon. Denne saken ble opprinnelig skrevet av Cecilie Arentz-Hansen og Kåre Moen leger, Lørdag 1. januar 2000.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring