Brudd nederst i lårbenet

Brudd i nedre del av lårbeinet er kompliserte brudd med lang rehabiliteringstid som i hovedregel alltid skal opereres.

BRUDD NEDERST PÅ LÅRBEIN: Et komplisert brudd som også kan ramme kneet. Illustrasjon: NTB Scanpix/Shutterstock.
BRUDD NEDERST PÅ LÅRBEIN: Et komplisert brudd som også kan ramme kneet. Illustrasjon: NTB Scanpix/Shutterstock. Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Lårbeinet heter femur på medisinsk fagspråk. Det deles inn i en øvre (proksimal) og nedre (distal) ende, med et skaft imellom. Et beinbrudd i nedre del av låret kalles på det medisinske fagspråket et distal femurfraktur.

Lårbeinet kan brekke flere steder:

  • Lårhalsbrudd: Lårbeinet kan brekke øverst i lårhalsen, det er den vanligste typen brudd, særlig hos eldre
  • Lårbrudd Brudd i midtre del av lårbeinet - skaftet er mindre vanlig. Kan medføre stort blodtap.
  • Brudd i nedre del av lårhalsen. Mer uvanlig og komplisert, kan også medføre samtidig kneskade. Dette kan du lese mer om nedenfor i denne artikkelen.

Hvem er utsatt for nedre lårbeinsbrudd?

Hos yngre kreves det vanligvis høy energi, som ved en trafikkulykke. Eldre med benskjørhet (osteoporose) kan imidlertid brekke dette området etter fall fra egen høyde. Typisk da er et fall med vridning av fot/kne. Tidligere innsatt kneprotese (kunstig kneledd som følge av slitasjegikt) øker også risikoen for brudd i lårbeinet rett i overkant av metallet. Dette har en egen betegnelse, nemlig periprostetisk (betydning ved siden av protese) fraktur.

LES OGSÅ: Brudd i lårhalsen

Bruddsystemet kan i enkelte tilfeller være komplekst. Siden den nedre delen av lårbeinet er i nær relasjon til kneleddet, gjør nødvendigvis at det også går inn i selve leddflaten, som kan miste sin glatte og jevne overflate. For å unngå fremtidig invalidiserende kneplager, er det da viktig å forsøke å rekonstruere anatomien så nøyaktig som mulig. Noen ganger er skaden så stor at dette, imidlertid, ikke lar seg gjøre 100 %.

LÅRBEINET: Brudd er vanligst i øvre del av lårbeienet - nemlig i lårbeinhalsen. Hvis den nedre delen av låret brekker, er det et komplisert brudd. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock. Norsk tekst v. Lommelegen.no
LÅRBEINET: Brudd er vanligst i øvre del av lårbeienet - nemlig i lårbeinhalsen. Hvis den nedre delen av låret brekker, er det et komplisert brudd. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock. Norsk tekst v. Lommelegen.no Vis mer

Symptomer:

  • Smerter og stor hevelse.
  • Blå hud som følge av blødning.
  • Endret form på «kneet», ustabil følelse ved forsøk på bevegelse.

Diagnosen:

Diagnosen brukket lårben stilles ved vanlige røntgenbilder. Situasjonen er som regel akutt på den måten at man blir brakt inn til sykehus i ambulanse. Morfin er som regel nødvendig.

Behandlingen er nær sagt alltid operativ. CT bilder kan være aktuelt for å kartlegge bruddsystemet på forhånd. Grunnen til at konservativ (ikke-operativ) behandling fungerer dårlig, er at man da må ligge ukevis i strekk. Dette har vist seg å gi stor risiko for komplikasjoner som liggesår, blodpropp og lungebetennelse i tillegg til lang rehabiliteringstid. For eldre kan dette være så krevende at man ikke overlever.

Ved operasjon blir bruddet satt på plass og det kan stabiliseres med ulike former for kraftig metallvare, for eksempel plate og skruer eller nagle gjennom margkanalen. I etterkant må man gjerne avlaste i 6 uker, før man kan begynne gradvis økende belastning opp mot full vektbæring 12 uker etter operasjonen. Å gjenvinne bevegelighet og styrke tar imidlertid lengre tid, gjerne opp mot 1 år. En komplikasjon, spesielt om bruddet også rammet kneleddet, kan være tidlig utvikling av slitasjegikt. Dersom denne blir invalidiserende, kan innsetting av kneprotese bli aktuelt.

Kilder:

Revisjon og utvidelse 04.01.2019 av Christian Amdahl, lege.

Opprinnelig skrevet i kortere form av Cecilie Arentz-Hansen og Kåre Moen LEGER 01.01.2000

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring