Karpaltunnelsyndrom

Karpaltunnelsyndrom kjennetegnes av nummenhet, prikking eller smerter i håndleddet og i noen fingre. Behandling så tidlig som mulig er viktig for å unngå varig skade.

NUMMENHET I HÅNDA: Ved karpaltunnelsyndromet føles ofte tommelen, pekefingeren og langfingeren som om «dovner bort», prikker eller gjør vondt. Foto: NTB Scanpix.
NUMMENHET I HÅNDA: Ved karpaltunnelsyndromet føles ofte tommelen, pekefingeren og langfingeren som om «dovner bort», prikker eller gjør vondt. Foto: NTB Scanpix. Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Karpaltunnelsyndromet er også kjent som canalis carpi syndrom og på engelsk heter det carpal tunnel syndrome, CTS.

Hva er karpaltunnelsyndrom?

Karpaltunnelen ligger i håndleddet. Det er en trang passasje hvor en av håndens store nerver, som heter medianusnerven, passerer under et stramt leddbånd. Karpaltunnelsyndromet skyldes at den store nerven i hånden har vært utsatt for langvarig trykk.

LES OGSÅ: Nevropati

Hvor vanlig er tilstanden?

Tilstanden er hyppig. I henhold til nasjonale retningslinjer anslås det at omtrent 3% vil få sykdommen i løpet av livet. Karpaltunnelsyndrom er hyppigst hos kvinner og personer som har arbeid med statisk bruk av hendene. CTS rammer særlig pasienter i 50-75 års-alderen (2,6).

NERVE I KLEM: Vevet rundt nerven blir hovent. Illustrasjon: NTB Scanpix/Shutterstock
NERVE I KLEM: Vevet rundt nerven blir hovent. Illustrasjon: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer

Årsaker

Trykket kan skyldes at vevet rundt nerven (medianusnerven) er hovent. Oftest finner en ikke årsaken til dette, men noen tilstander gir økt risiko:

Hvilke symptomer gir karpaltunnelsyndrom?

Typisk er en følelse av nummenhet eller prikking at hånden særlig i tommel, pekefinger, langfinger og noen ganger halve ringfingeren. Det kan oppleves som iling, stikking eller brenning.

Plagene forverres typisk når du holdet statisk grep med bøyd håndledd. Eksempler er sykling, bilkjøring, holde bok og lignende.

I tillegg kan man oppleve smerter i hånden, igjen særlig i tommel, pekefinger, langfinger og noen ganger halve ringfingeren siden det er dette området medianusnerven forsyner.

Noen kan ha smerter i hele armen. Smertene er verst om natten, og de blir bedre hvis du rister på hånden.

Noen ganger kan nerven klemmes så hardt at noen av håndmusklene lammes. Da kan du bli klønete, særlig når du skal bruke tommelen. Pekefinger, langfinger og den delen av ringfingeren som vender mot langfingeren kan også bli svake og få nedsatt finmotorikk. For eksempel kan det bli vanskelig å kneppe skjorten.

Kan det være noe annet?

Noen andre sykdommer kan ha lignende symptomer som karpaltunelsyndromet. Slike sykdommer omfatter ofte nervesystemet der de mest vanlige sykdommer er :

Når bør man oppsøke lege?

Ved tegn på karpaltunnelsyndrom bør du gå til lege. Hvis nerven blir liggende i klem for lenge, kan den skades for alltid.

Legen undersøker muskelkraft og hudfølelse i armen og hånden.

Hvilken behandling hjelper?

Det er viktig å få behandling for karpaltunnelsyndrom så tidlig som mulig for å unngå varig skade. (4)

Ved beskjedne plager kan du bruke en skinne om natten (håndleddsortose) som skal holde håndleddet i rett stilling være nok til å bli kvitt plagene. Forskning viser at 7 av 10 personer opplever bedring når de bruker en skinne om natten. (4)

Hvis ortose ikke hjelper blir man som regel henvist videre til en kirurg.

Medisinene antiflogistika (betennelsesdempende medisiner) og steroidinjeksjon har blitt forsøkt, men begge har usikker effekt, og for steroidbehandling er det en viss fare for nerveskade.

Operasjon

Operasjonen går ut på å spalte det stramme leddbåndet i to, noe som vanligvis gjøres som dagskirurgisk inngrep. Det finnes to typer operasjoner:

  • Kirurgen kan operere gjennom et snitt på omtrent fem centimeter ved håndleddet.
  • Ved kikkhullskirurgi lager kirurgen et lite snitt og bruker et lite kamera. (4)

Etter operasjon må du unngå trykk og støt og store kraftanstrengelser med hånden de første 6-8 ukene, men normal bruk av hånden i daglige, lette aktiviteter anbefales. Du vil få veiledning i håndøvelser du skal gjøre.

Prognose

Det normale forløpet ved karpaltunnelsyndrom er varierende, men hos mange forverrer sykdommen seg snikende over flere år. Ifølge de nasjonale retningslinjer for karpaltunnelsyndrom gir kirurgisk behandling tydelig bedre resultater enn behandling med skinne, selv om det anses som rimelig å prøve skinnen dersom plagene er beskjedne (1).

Smertene forsvinner gjerne samme kveld som pasienten er operert, mens følelse og/eller muskelkraften kan ta lengre tid før kommer tilbake (6).

Det kan ta opptil 20 uker etter operasjonen til kraften er tilbake (1).

Det er mulig å få karpaltunnelsyndrom tilbake også etter gjennomgått operasjon. Dette kan skyldes for eksempel at arrvev har dannet seg, men kan også opptre ved kjent revmatisk sykdom og hos dialysepasienter (2).

Kilder og revisjon:

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring