Nervesystemet

Oppbygningen av nervesystemet er kompleks og kan være vanskelig å forstå. Nervesystemet består av både hjernen, ryggmargen og alle nerver i resten av kroppen.

NERVESYSTEMET: Sanse, føle, oppfatte, tenke, reagere, bevege - alt avhenger av nervesystemet ditt. Illustrasjon: NTB Scanpix/Shutterstock
NERVESYSTEMET: Sanse, føle, oppfatte, tenke, reagere, bevege - alt avhenger av nervesystemet ditt. Illustrasjon: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Nervesystemet er en gruppe strukturer som består av hjerne, ryggmarg og nerver.

Sentralnervesystemet

Hjernen og ryggmargen kalles sentralnervesystemet. Denne delen av nervesystemet tolker sensorisk informasjon som kommer fra det perifere nervesystemet og sender ut motoriske beskjeder.

Det perifere nervesystemet

Nervene mellom ryggmargen og resten av kroppen kalles perifere nerver. Noen perifere nerver går direkte til sine virkeområder (hovedsakelig i hodet) uten å gå gjennom ryggmargen. Disse nervene kalles hjernenerver.

Nervesystemets oppgaver:

  • Sanse (sensorisk funksjoner)
  • Utføre bevegelse (motorisk funksjoner)
  • Utføre ikke-viljestyrte handlinger i kroppen, som for eksempel å kontrollere organer (automome funksjoner)
  • Tenke, føle, tolke, vurdere, huske, konsentrere...samt flere hjernefunksjoner (mentale funksjoner)

Hvordan fungerer samspill mellom sentralnervesystemet og det perifere systemet?

Et eksempel på hvordan nervesystemet fungerer: Når vi vil gjøre en bevegelse, sender et område i hjernen beskjed til musklene som skal utføre bevegelsen. Beskjeden går fra hjernen, gjennom ryggmargen, videre gjennom perifere nerver og ut til muskelen.

Et annet eksempel er hvordan vi oppfatter at noe er varmt eller kaldt. Temperaturen registreres av perifere nerver i huden, og et signal blir sendt fra huden, gjennom de perifere nervene, videre gjennom ryggmargen og opp til et bestemt område i hjernen, hvor signalet tolkes.

Hva er nevrologi?

Nevrologi er den medisinske spesialiteten som handler om sykdommer og skader i nervesystemet. En lege som har spesialisert seg innen dette feltet, kalles nevrolog.

Skader i nervesystemet

I motsetning til mange av vevene i organismen, har nervesystemet begrenset evne til å reparere defekter etter skadelige påvirkninger. Ødelegges en nervecelle, kan den ikke erstattes. Andre nerveceller vil i begrenset omfang kunne overta oppgavene til den døde cellen. Nerveskader gir derfor svært ofte varige skader.

Rusmiddelbruk kan føre til varige skader i nervesystemet. Gjentatt bruk av rusgivende stoffer kan føre til langvarige endringer i hjernens frontale del. En person som har misbrukt rusmidler over lang tid, kan dermed bli mer impulsiv og mindre kritisk til egne handlinger, også i rusfri tilstand. (1)

Sykdom i nervesystemet

Noen sykdommer er genetisk betinget, mens andre blir utløst av levesettet vårt.

Nevrologiske sykdommer omfatter sykdommer i hjernevevet, ryggmargen og i nervebanene i kroppen. Noen ganger regnes også enkelte muskelsykdommer med til det nevrologiske fagfeltet.

Noen eksempler på nevrologiske sykdommer:

Kilder:

Denne saken ble opprinnelig skrevet av Cecilie Arentz Hansen og Kåre Moen, begge leger, 01.01.200. Oppdatert og utvidet 24.10.2018. Kilder ved oppdatering: NDLA, Store Medisinske Leksikon, Anatomisk Atlas, Kunnskapsforlaget 2010.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring