Svie ved vannlating - hva kan årsaken være?

Hvis det svir når du tisser, kan det være et symptom på en underliggende sykdom.

SVIE OG SMERTER: Svie når man later vannet kan være symtom på sykdom. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
SVIE OG SMERTER: Svie når man later vannet kan være symtom på sykdom. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Svie ved vannlating kalles dysuri på det medisinske fagspråket. (3)

Smertefull vannlating er ofte et karakteristisk symptom på infeksjon og betennelse. Kvinner er noe mer utsatt enn menn fordi urinrøret til menn er mye lengre, noe som beskytter mot infeksjon. Smerte og svie ved vannlating er et symptom som ofte medfører legebesøk. (6)

Her omtales noen av de vanligste årsakene (listen er ikke komplett):

Urinveisinfeksjon

Ved urinveisinfeksjon gjør det vondt når du tisser og mange føler de må late vannet hele tiden. Risikoen for å få en urinveisinfeksjon er størst for kvinner, men menn kan også få dette. En urinveisinfeksjon kan skyldes bakterier som infiserer nedre eller øvre urinveier.

En urinprøve vil avdekke om du har en urinveisinfeksjon.

TO ULIKE URINVEISINFEKSJONER: Blærekatarr og nyrebekkenbetennelse kan begge gi smerter når man tisser. Foto: NTB Scanpix
TO ULIKE URINVEISINFEKSJONER: Blærekatarr og nyrebekkenbetennelse kan begge gi smerter når man tisser. Foto: NTB Scanpix Vis mer

Nyrestein

Hyppig vannlating kan også være et symptom på nyrestein, sammen med sterke smerter, ofte lokalisert i ryggen og i siden. Det kan også være skarpe smerter som kommer og går. Smertene kommer ofte ganske brått, og kan spre seg til magen og lysken.

Andre vanlige symptomer er sterk bevegelsestrang, svette og sykdomsfølelse, kvalme og oppkast og blod i urinen. Smertene oppstår når steinene løsner og skal gjennom urinlederen. Noen steiner er små og gir derfor ikke smerter, mens andre er store og vil derfor føre til sterke smerter.

LES MER OM DETTE: Nyrestein

Seksuelt overførbare infeksjoner

Uretritt er en betennelse i urinrøret som gir smertefull vannlating. De vanligste årsakene er seksuelt overførbare sykdommer, er for eksempel gonoré, klamydia eller mycoplasma genitalium. (1) (4)

PROSTATITT: Bakterieinfeksjon i kjertelen fører til lokal betennelse. Foto: NTB Scanpix / Science Photo Library
PROSTATITT: Bakterieinfeksjon i kjertelen fører til lokal betennelse. Foto: NTB Scanpix / Science Photo Library Vis mer

Prostatabetennelse (prostatitt)

Prostatabetennelse som kommer brått på og varer i en kortere periode, kalles akutt prostatitt. Akutt prostatitt kan vanligvis behandles med antibiotika. Du kan også ha en kronisk betennelse i prostata. Du kan også oppleve vannlatingsbesvær, for eksempel å måtte gå oftere på do enn vanlig eller sterk vannlatingstrang uten forvarsel. Noen får smerter etter utløsning. Smerter rundt penis, endetarmsåpningen, fra bekkenet eller nedre del av ryggen er også vanlig ved denne tilstanden. (2). Oppsøk lege.

Les mer om prostatitt

URINPRØVE: En urinprøve kan påvise infeksjon. En urinveisinfeksjon gir ofte svie ved vannlating. Foto: NTB Scanpix / Science Photo Library
URINPRØVE: En urinprøve kan påvise infeksjon. En urinveisinfeksjon gir ofte svie ved vannlating. Foto: NTB Scanpix / Science Photo Library Vis mer

Bitestikkelbetennelse (epididymitt)

Bitestikkelen ligger inntil over- og baksiden av testikkelen, og det er de som lagrer sædcellene. Gradvis økende hevelse og smerter i pungen, frysninger og feber på mellom 39 og 40° C samt svie ved vannlating og hyppig vannlating kan gi mistanke om bitestikkelbetennelse. Hevelsen i pungen skjer gradvis. Oppsøk lege for behandling. (4)

LES MER OM DETTE: Bitestikkelbetennelse

Betennelse under forhuden (balantitt)

Betennelse under forhuden kalles balantitt. Behandlingen er oftebare å skylle rommet under forhuden ved at en holder urinstrålen tilbake ved å knipe igjen den ytterste delen av forhuden noen sekunder eller ved å bruke saltvann i en 10 ml sprøyte. To ganger daglig i et par døgn er vanligvis nok. Hvis ikke det hjelper kan antibiotika salve være aktuelt. (4)

LES MER: Sår på penis - hva kan årsaken være?

Betennelse i skjeden

Vaginitt er infeksjon i vaginalslimhinnen. Ved infeksjon i vaginalslimhinnen er svie ved vannlating er et av flere symptomer. Årsaker: Soppinfeksjon, bakteriell vaginose eller mer sjeldent; trichomonas vaginalis-infeksjon. (5)

Betennelse rundt skjedeåpningen

Dette kalles vulvitt på det medisinske fagspråket. Hos kvinner kan dette arte seg som kløe, svie og brenning og smertefull svie ved vannlating. Skjedeåpningen kan være rød og hoven, og det kan være blemmer eller sprekk- og sårdannelser. Infeksjonen kan ha flere ulike årsaker og behandlingen må rettes mot årsaken. (4)

LES OGSÅ: Svie og kløe i underlivet: Ulike årsaker

Tørre slimhinner hos kvinner

Tørre slimhinner hos kvinner i og etter overgangsalderen. Hormonforandringene gjør slimhinnene i skjeden og rundt urinrøret tynnere og tørrere enn de var tidligere i livet. Slimhinnene kan derfor også lettere få en infeksjon (se ovenfor - betennelse i skjeden) Dette kan føre til svie. Bakterier kommer også lettere opp i urinrøret, og kan gi blærekatarr. Lokal østrogenbehandling kan hjelpe. (4)

Kilder: 1) Lommelegen 2) Nhi.no 3) SML 4) LVH 5) LVH 6) BMJ. Saken er gjennomlest og godkjent av lege Brynjulf Barexstein.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring