Stor urinproduksjon – hva kan årsaken være?

Stor urinproduksjon fører også til hyppig vannlating. Årsakene kan være både normale kroppslig reaksjon eller tegn på sykdom.

TISSER MYE OG OFTE? Stor urinproduksjon kan være tegn på sykdom. Eller bare en raksjon på høyt inntak av drikke.
TISSER MYE OG OFTE? Stor urinproduksjon kan være tegn på sykdom. Eller bare en raksjon på høyt inntak av drikke. Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Medisinsk betegnelse: polyuri.

Polyuri defineres generelt som en urinproduksjon mer enn 3 liter per dag hos voksne og 2 Liter/m² kroppsoverflate hos barn.

Vedvarende stor urinmengde fører vanligvis også til nattlig vannlating.

Årsaker

Årsaken til økt urinproduksjon kan skyldes økt væskeinntak. Dette kan sees i sammenheng med psykiske lidelser og hos pasienter som bruker medikamenter som fører til tørr munn. Sykdommer i hjernen kan skade tørstesenteret og føre til at personen drikker mer enn nødvendig.

Stort alkoholinntak. Alkohol påvirker hormonene som styrer vannlatingen slik at vi tisser mer enn nødvendig under alkoholpåvirkning.

Diabetes. Nyrene har en såkalt glukoseterskel. Dersom blodsukkeret overstiger denne vil glukose tapes i urinen og gi en økt urinproduksjon. Dette kan ses ved nyoppdaget diabetes type 1 eller ved dårlig kontrollert diabetes mellitus type 1 og 2.

Sentral diabetes insipidus. Sykdommen skyldes defekt i utskillelsen av et antidiuretisk hormon (ADH). Det kan oppstå uten sikker årsak, skade, autoimmun sykdom eller ved kirurgi i hjernen.

Nefrogen diabetes insipidus: ADH-sekresjonen er normal, men ADH virker ikke i nyrene. Hos barn er det nesten alltid en arvelig defekt. Hos voksne er nefrogen diabetes insipidus forbundet med kronisk bruk av litium eller høyt kalsiumnivå i blodet.

Behandling

Ved stor produksjon av urin kan du bli uttørret eller få forstyrrelser i saltbalansen i kroppen. I så fall må legen vurdere hva slags behandling som er nødvendig der og da. Legen må vurdere intravenøs væsketilførsel og innleggelse i sykehus. Urinprøve er veldig nyttig å ta med ved et fastlegebesøk.

Pasienten innlegges som øyeblikkelig hjelp ved dehydrering, elektrolyttforstyrrelse eller bakenforliggende sykdom som trenger umiddelbare tiltak. Hvis umiddelbare tiltak ikke er nødvendig kan fastlegen gjøre oppfølging og eventuelt utredning.

Kilder

Denne artikkelen ble revidert 28.10.18 av Alf Kristoffer Ødegaard, lege.
1) uptodate.com 2) tidsskriftet.no
Denne artikkelen ble opprinnelig skrevet av Cecilie Arentz-Hansen og Kåre Moen, leger. 01.01.2000.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring