Hvordan kan man bli organdonor?

Hvert år dør mange pasienter mens de venter på å få nye organer. Hvis du vil bli organdonor, bør du gjøre dette.

DONORKORT PÅ HELSENORGE: Her fyller du ut ditt donorkort. Foto: Lommelegen/Lofthus
DONORKORT PÅ HELSENORGE: Her fyller du ut ditt donorkort. Foto: Lommelegen/Lofthus Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Stort behov for organer

Dersom du har alvorlig organsvikt, for eksempel nyresvikt, leversvikt eller alvorlig lungesykdom, kan behandlingen være nye organer.

Det er en voksende interesse for å bli organdonor og det er nå lettere enn noen gang å bli det. Likevel står det til enhver tid mellom 400 og 500 pasienter i kø for å få nye organer. Dessverre dør flere titalls pasienter i året mens de venter, ifølge statistikk fra stiftelsen.

Hva kan doneres og hvem kan donere?

Det er mange sykdommer som kan føre til en organsvikt, som nødvendiggjør transplantasjon. Det er størst behov for nyrer, deretter lever, hjerte, lunger og bukspyttkjertel.

En avdød kan donere:

Det er også mulig å trekke ut øyceller for donasjon fra bukspyttkjertelen, som kan brukes som behandlingsform for diabetespasienter.

En levende donor kan også donere en av sine to nyrer til en nær venn eller slektning.

Hvordan bli organdonor?

For å bli organdonor bør du informere dine nærmeste om standpunktet ditt. Dine nærmeste kan være familie, venner, kollegaer, fastlege eller naboer. Det er de som skal bekrefte ditt ønske til legene etter at du er gått bort.

Det er din vilje som gjelder, dermed kan ikke dine pårørende nekte organdonasjon på dine vegne etter din død, dersom du har gitt uttrykk for at du ønsker å bli organdonor. Dette reguleres i en egen lov (Transplantasjonsloven). Pårørende kan kun nekte organdonasjon dersom den avdødes vilje ikke var kjent. Det er dermed svært viktig at du forteller hva du ønsker.

Hvordan vet andre at du vil bli organdonor?

I tillegg til å informere dine nærmeste, kan du fylle ut et Donorkort. I donorkortet opplyser du om ditt standpunkt til organdonasjon, og bekrefter at du har informert dine pårørende om dette. Kortet finner du i din kjernejournal på helsenorge.no eller som app til din mobiltelefon.

For å fylle ut donorkortet elektronisk må du ha fylt 16 år og ha en elektronisk id til pålogging. Fysisk kort finner du i brosjyren «Organdonasjon redder liv» på apotek eller du kan spørre hos fastlegen. Kortet kan også skrives ut fra nettet.

Ingen aldersgrense

I henhold til norsk lov, bestemmer du selv om du vil være organdonor fra det året du fyller 16. Før fylte 16 år har du rett til å ytre ditt ønske, men det er dine foreldre/foresatte som tar beslutningen på dine vegne. Mennesker i alle aldre kan få behov for organer, og mennesker i alle aldre kan si ja til organdonasjon.

Generell kilde: Organdonasjon.no

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring