Hvorfor er noen alltid varme?

Noen blir lettere varme enn andre, og det er store individuelle forskjeller på hvordan vi regulerer kroppstemperaturen vår.

BLI FORT VARM: Noen personer blir raskere varme enn andre, og det er det ulike årsaker til. FOTO: NTB Scanpix
BLI FORT VARM: Noen personer blir raskere varme enn andre, og det er det ulike årsaker til. FOTO: NTB Scanpix Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Noen er frysepinner, mens andre «alltid» er varme. Hvorfor er det egentlig slik at noen er mer «varmblodige» enn andre?

– Hvorfor noen er varmere enn andre, er ofte relatert til muskelmasse og «set-point», altså at kroppstemperaturen deres er satt litt lavere enn vanlig, så alt kjennes varmt ut, forklarer Nina Bryhn, svarlege hos Lommelegen og indremedisiner.

Ved varmeeksponering vil varme fra omgivelsene absorberes ved hudoverflaten, og enten lagres i de ulike hudlagene, eller bli transportert videre inn til kroppskjernen. For opprettholdelse av en relativt stabil kjernetemperatur, bør varmegenerering og varmeopptak tilsvare mengden varmetap.

– Dersom varmeavgivelsen til omgivelsene ikke er tilstrekkelig, vil balansen blir forskjøvet, og føre til økning i kjerne- og hudtemperatur, som videre kan føre til varmestress. Når kjernetemperaturen blir for høy, vil det settes i gang mekanismer for å avkjøle kroppen ved å frigi varme, sier Mariann Sandsund, seniorforsker ved avdeling helse, ved SINTEF.

Store individuelle forskjeller på temperaturregulering

Hvordan vi regulerer temperaturen, og hvordan vi oppfatter den, er svært individuelt. Det er individuelle forskjeller mellom individer av samme kjønn, og forskjeller mellom kjønnene.

– Kvinner og menn har ulik fysiologi, og ulike kroppsproporsjoner. Kvinner har ofte mer fett enn menn (cirka 20-25 prosent, sammenlignet med menn som har cirka 12-15 prosent), og lavere muskelmasse. Menn er ofte varmere enn kvinner, forklarer Sandsund.

Muskler produserer nemlig varme, men fett isolerer. Underhudsfett er en fordel når det er kaldt, men blodgjennomstrømmingen er dårligere i fettvevet, sammenlignet med muskelvevet.

Individuelle faktorer som påvirker termisk balanse hos mennesket

  • Kjønn
  • Alder
  • Størrelse
  • Fysisk form
  • Mengde underhudsfett
  • Overflateareal og masse
  • Søvn
  • Mat

Årsaker til at man kan oppleve å være varmere enn vanlig

Det kan også være andre faktorer som fører til at man blir varm, og som regel er det helt ufarlige tilstander.

– Hardt fysisk arbeid, infeksjon med bakterier eller virus, feber eller inntak av enkelte legemidler eller narkotiske stoffer, vil kunne øke kroppstemperaturen, sier Sandsund.

Men om man blir for varm, og har nedsatt evne til å kvitte seg med varme, vil risikoen for heteslag øke.

– Opphold i omgivelser med temperaturer som er høyere enn temperaturen på hudoverflaten, disponerer for heteslag. Ved temperaturer over 35°C øker faren betraktelig. Er det i tillegg høy luftfuktighet, vil kroppens temperaturregulering svekkes, og hvis du i tillegg utsettes for varmestråling (sol), vil risikoen øke ytterligere, sier Sandsund.

Vi kan også bli varmere i kroppen når vi føler på sinne, engstelse, spenning, tiltrekning og så videre, såkalte emosjonelle reaksjoner. Da vil hjertet slå raskere, og vi får høyere puls. Det er noe av grunnen til at vold og aggresjon har en tendens til å øke når temperaturen øker.

NOEN BLIR RASKERE VARME: Noen blir raskere varme enn andre, og det er ulike årsaker til det, ifølge seniorforsker Mariann Sandsund. FOTO: Privat
NOEN BLIR RASKERE VARME: Noen blir raskere varme enn andre, og det er ulike årsaker til det, ifølge seniorforsker Mariann Sandsund. FOTO: Privat Vis mer

Hva kan du gjøre for å unngå å bli for varm?

Om du har en tendens til å bli for varm fort, bør du på varme sommerdager holde deg i skyggen, bade eller sørge for å ha tilgang til aircondition/vifte. Unngå hard fysisk aktivitet, da det kan føre til overoppheting.

– Bruk lette og luftige klær. Mikroklimaet mellom huden og bekledningslagene er svært viktig for effektiv varmetransport, mens egenskapene til tekstilfibrene er av sekundær betydning, sier Sandsund, og legger til:

– Av alle farger, er det svart som absorberer lyset best. Den svarte fargens evne til å absorbere lys fører til at en relativt større del av lysets energi blir overført til materialet, og det får molekylene til å vibrere raskere. Det betyr at temperaturen stiger.

LEGESVAR: Blir varm om natta

Viktig å unngå for stort væsketap

Den viktigste og mest effektive årsaken til varmetap er fordamping i form av svette. Grad av svette og væsketap kan variere mye: Fra arbeid som utføres, omgivelsestemperatur, grad av varmestråling, luftgjennomstrømning og bekledning.

– Dersom væsketapet ikke erstattes, vil kroppens totale væskeinnhold reduseres og føre til dehydrering. Det fører til at kjernetemperaturen øker, og man føler mer ubehag, forklarer Sandsund.

De fleste av oss får et lite «sjokk» når temperaturen brått stiger, eller når vi besøker varmere land. Kroppen trenger tid til å akklimatisere seg, noe som tar fra noen dager til et par-tre uker, avhengig av hvor stor endringen i temperatur og luftfuktighet er.

– Ved varmeakklimatisering bedres kroppens evne til å kvitte seg med overskuddsvarme, spesielt gjennom raskere oppstart av svetting og økt svetteproduksjon, sier Sandsund.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring