Brystreduksjon

Store bryster ga Inger-Marie rygg- og nakkeplager

Etter operasjon med brystreduksjon forsvant smertene. - Det var utrolig befriende, forteller Inger-Marie Bye Skulbru

BRYSTREDUKSJON: Inger-Marie Bye Skulbru før og etter brystreduksjonen. Foto: Privat
BRYSTREDUKSJON: Inger-Marie Bye Skulbru før og etter brystreduksjonen. Foto: Privat Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Mens noen kvinner betaler i dyre dommer for brystimplantater, finnes det en god andel kvinner som helst skulle ha fjernet mesteparten. Inger-Marie Bye Skulbru (46) forteller at hun alltid har vært litt stor, og hatt plager på grunn av store bryster helt fra 18-årsalderen.

- Det resulterte i smerter i nakke, øvre rygg og skuldre, som igjen utløste hodepine. BH-stroppene ligger også konstant og trykker på musklene i skuldrene. Jeg måtte bruke smertestillende hver dag fordi jeg hadde så mye smerter.

Inger-Marie forteller at hun fikk dårligere holdning, da hun naturlig ble mer fremoverlent. Hun prøvde trening og forskjellig behandling, men ingenting hadde effekt.

- Det var først i godt voksen alder jeg fikk vite at det går an å ta brystreduksjon.

Fikk innvilget operasjon

Første steg var å oppsøke fastlegen, som ga Inger-Marie en henvisning til sykehuset i Nord-Norge.

- Jeg ble undersøkt der, og fikk beskjed om å gå ned litt i vekt. Jeg gjorde det, og fikk innvilget operasjon.

Fra legen søkte, gikk det to-tre år før Inger-Marie fikk operasjonen i 2009. Ettersom store bryster var skyld i plagene, fikk hun operasjonen dekket.

Inger-Marie la seg ikke opp i hvor mye legene skulle fjerne – hun hadde full tiltro til dem – alt hun ville var å bli kvitt smertene.

- Jeg var utrolig fornøyd med å få operasjonen, så jeg tenkte at de kunne fjerne masse, sier hun, og ler godt.

Hvem får operasjonen dekket?

- Hvem kan få dekket brystreduksjon av det offentlige?

- Det kreves at legen vurderer at du har helseplager som relateres til brystene, med belastningsplager i skulder og nakke, og tyngdeubehag i brystene, sier Lavra Balto.

Balto er overlege og spesialist i plastikk- og rekonstruktiv kirurgi ved Universitetssykehuset Nord-Norge.

- Anslått behov for å fjerne over 350 ml fra hvert bryst er et krav. Store bryster kan ofte være målbare til over 800 ml eller større. Det kan også foreligge en asymmetri på 25 prosent, eller anslått til 200 ml eller mer, sier han.

Visse krav må utfylles

BMI må i utgangspunktet ikke overstige 27, ettersom risiko for komplikasjoner og sårproblemer øker dersom man er veldig overvektig eller har fedme, informerer Balto.

- I tillegg opplever vi hyppig at overvektige pasienter med plager fra store bryster kan få minsket plagene sine betydelig eller helt dersom de reduserer vekten, fordi brystene også reduseres betydelig ved vektnedgang. Slik kan man unngå unødvendige operasjoner.

OVERLEGE: Lavra Balto. Foto: Privat
OVERLEGE: Lavra Balto. Foto: Privat Vis mer

Kirurger gjøre likevel alltid individuelle vurderinger, understreker Balto.

- Det hender at enkelte pasienter som har store, plagsomme bryster ikke bør opereres. Det er også slik at pasienter med mer sparsom størrelse tidvis kan ha indikasjon for kirurgi – det er må plastikkirurgen bestemme.

For å få gjennomført brystreduksjon, kan man ikke bruke nikotin i noen form. Man kan heller ikke ha en generell helsetilstand som gjør det for farlig å gjennomføre narkose/inngrepet.

Forberedelser

I forkant av en slik operasjon, går man gjennom pasientens plager, helsetilstand og objektivt målbare funn.

- Man gjennomgår ulike operasjonsteknikker som kan være aktuelle for hver enkelt pasient, fordeler eller ulemper mellom disse, og hvorfor noe eventuelt er mulig eller ikke mulig for den enkelte. Dette kan variere mellom pasienter ettersom vi har ulik helse, og ulik kropp og plager, sier Balto.

Teknikkene som benyttes vil også variere. Så lenge det som skal fjernes er over kravet på 350 ml, kan pasienten være med å bestemme noe, og i en viss grad påvirke resultatet.

- Noen ønsker å etterlate en god del av størrelsen på brystene, mens andre pasienter ønsker en større del fjernet. Men vi lager alltid et gjenstående bryst, og fjerner aldri alt, sier Balto.

En ny verden

46-åringen forteller at hun hadde litt smerter etterpå, hovedsakelig på grunn av at hun fikk en liten betennelse som førte til noen ekstra dager på sykehuset. Men resultatet ble slik hun ønsket.

- Det var en helt ny verden for meg – det var utrolig befriende. Alle de fysiske plagene forsvant, og alt føltes lettere. Jeg følte meg mye bedre og tilfreds i egen kropp.

Inger-Marie mener å huske at hun var sykemeldt i tre-fire uker.

- Sønnen min, som jeg hadde ansvar for alene på den tiden, var bare fire år, og jeg var avhengig av hjelp da jeg måtte være litt forsiktig med å løfte og lignende. Deretter gikk det seg til veldig fint.

FORNØYD: Inger-Marie er godt fornøyd med operasjonen, som har sørget for at hun ikke har daglige smerter. Foto: Privat
FORNØYD: Inger-Marie er godt fornøyd med operasjonen, som har sørget for at hun ikke har daglige smerter. Foto: Privat Vis mer

Finner endelig klær som passer

Brystreduksjonen har ikke bare påvirket de kroppslige plagene til Inger-Marie – det har også gjort det lettere å finne klær som passer.

- Før slet jeg med å finne klær som passet – jeg måtte alltid gå opp noen størrelser for å få på meg overdeler, og ettersom jeg er ganske lav, passet de ikke til resten av kroppen. Det ble bare mismatch. Nå finner jeg klær, og ikke minst BH-er, som passer. Det var helt håpløst før, sier Inger-Marie.

Komplikasjoner

Som ved all kirurgi, er det en risiko for komplikasjoner. Det som kan redusere risikoen for komplikasjoner, er blant annet å unngå bruk av nikotin, i tillegg til å ha en normal BMI. Underernæring eller heller ikke bra, og virker negativt på sårtilheling.

- Infeksjon forekommer i såret fra tid til annen, med rødhet som brer seg, og eventuelt puss og plager. Mange kan behandles med sårrens og tabletter. I noen tilfeller er det behov for antibiotika, sier Balto.

Noen få blir dårlige og må på sykehus.

- Blødning er også sjelden, men kan skje. Brede, ømme eller plagsomme arr eller oppsprekking på grunn av infeksjon, kan forekomme, sier Balto.

Må ta hensyn

I tiden etter operasjonen, vil pasienten få beskjed om å ta visse forholdsregler de første seks ukene. Det innebærer for eksempel å ikke løfte armene over skuldrene.

Smerter avtar gradvis i løpet av én til fire uker vanligvis, men mange kjenner likevel tidvis ubehag en tid etter det også.

- Vi anbefaler alltid taping langs arrene med arrtape, da dette gir penere arr. Det bør gjøres i alle fall tre til seks måneder etter operasjonen. Dessuten anbefales pasienten å bruke en god, støttende BH døgnet rundt de første seks ukene, og helst flere uker på dagtid etter dette, fordi man da reduserer belastningen på de nyopererte brystene, og dermed reduserer risikoen for komplikasjoner, sier Balto.

Ikke alle får ønsket effekt

Balto forklarer at pasientene opplyses om at muskel- og skjelettplager kan ha andre årsaker enn store bryster, ettersom det er så vanlig i befolkningen generelt.

- Det kan altså hende at pasienten ikke opplever bedring etter en slik operasjon. Men min opplevelse er at pasientene i stor grad opplever bedring av plagene.

Frustrasjon over lange ventelister

Balto forteller at det ikke bare er pasientene som kan bli frustrert over lange ventelister – det gjelder også flere kirurger.

- Vi kirurger kunne gjerne fått mer operasjonskapasitet på sykehusene til å gjøre jobben vår. Noen av oss har også tilbudt oss å jobbe kveldstid for å få unna ventelister i større grad. Jeg opplever stor diskusjon blant ansatte på sykehusene som stiller seg uforstående til hvorfor tomme operasjonssaler på kveldene ikke kan brukes, når de ansatte gjerne vil jobbe og hjelpe flere.

Han forklarer at ventetider på to-tre år, som i Inger-Maries tilfelle, forekommer tidvis, men at det ikke er optimalt.

- Helsedirektoratets anbefalinger for denne tilstanden er maksimalt ett års ventetid.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring