Agorafobi

Hjertet hamrer, halsen snører seg sammen, du kaldsvetter i hendene og er redd for å dø. Hvorfor? Fordi du er nødt til å ta T-banen i rushtiden eller handle i kjøpesenteret på lørdagen. Slik kan hverdagen være dersom du lider av agorafobi.

REDD FOR Å GÅ UT: Ved agorafobi kan du i verste fall bli isolert på grunn av frykten for det som befinner seg utenfor hjemmets trygge ramme. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
REDD FOR Å GÅ UT: Ved agorafobi kan du i verste fall bli isolert på grunn av frykten for det som befinner seg utenfor hjemmets trygge ramme. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Hva er agorafobi?

Agorafobi er fobier som omfatter frykt for å forlate hjemmet, gå i butikker, oppsøke folkemengder og offentlige plasser, eller reise alene på tog, buss eller fly. Det er vanlig å få panikkanfall i forbindelse med dette. (1)

Hvis man oppsøker det som utløser frykt kan man få panikkanfall. Som følge av fobien kan du også få andre plager som depresjon, tvangspreget atferd eller sosial fobi. Mange prøver å unngå det som fremkaller angsten og noen vil på denne måten sjelden oppleve angst. (1)

Angst for angsten

For de fleste er det antagelig slik at redselen for å få nye panikkanfall fører til at man unngår situasjoner der det er vanskelig å komme seg unna hvis man får et nytt panikkanfall. Du kan i disse tilfellene si at det er en panikklidelse som fører til en agorafobi.

Hva er forskjell på agorafobi og sosial angst?

Mens agorafobi handler mest om frykt for å forlate hjemmet, være alene utenfor hjemmet eller oppsøke en plass med mange mennesker, vil sosial angst handle mer om frykt for hvordan andre oppfatter meg, å bli kritisk gransket eller «å dumme seg ut.» Ofte vil noen med sosial angst ha lav selvfølelse og være redd for kritikk. Symptomene kan arte seg kroppslig som rødming, skjelving, kvalme og mange med sosial angst kan tro disse fysiske symptomene er hovedproblemet. På samme måte som agorafobi kan sosial angst gi panikkanfall.

LES OGSÅ: Symptomer ved panikkanfall

Hvor kan du få hjelp?

Dersom du har problemer som følge av agorafobi eller sosial angst bør du kontakte lege. De som har de største plagene vil ofte bli henvist til spesialisthelsetjenesten. Det vil da være snakk om henvisning til:

  1. Psykiatrisk poliklinikk ved et DPS (distriktspsykiatrisk senter)
  2. BUP (barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk).

Hva slags behandling finnes?

De som også har panikkanfall bør først behandles for dette.

Når det gjelder behandling av agorafobi uten panikkanfall er den mest effektive behandlingsformen det som kalles eksponeringsterapi. Dette består i at man utsetter seg (eksponeres) for de situasjoner som fremkaller angsten. Det viser seg at dersom du tåler å være i en situasjon der du føler angst, vil angsten etter hvert avta. Dette vil ofte være lettere å gjennomføre dersom du kan være sammen med en du stoler på og som er kjent med problemet. Utfordringene bør bli større etter hvert, men selvsagt ikke være større enn at man kan klare å gjennomføre et slikt opplegg.

Mens man kan få god hjelp av medikamenter for å takle panikkanfall, er dette til liten nytte mot en ren agorafobi. Særlig beroligende medikamenter (eller alkohol) kan ødelegge effekten av slik behandling. Dette er en nokså krevende behandling ettersom du må tåle å kjenne på din egen angst, men det er altså på denne måten du har størst sjanse til å bli bedre. Samtidig er det viktig å ha en du kan snakke med om de angstreaksjonene du får og som kan støtte og oppmuntre deg til å gå videre.

Kilder:

Opprinnelig skrevet av Håkon Bjørn Hansen, lege
Oppdatert 27.04.09 av: Cecilie Arentz-Hansen, lege
Oppdatert 18.06.2019 av Elisabeth Lofthus, sykepleier. Kilder: 1) ICD-10 (Diagnosesystemet vi bruker i Norge) 2) Uptodate.com - Agoraphobi

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring