Depresjon

Sommerdepresjon – hva er det?

For noen er sommeren en krevende årstid. Diagnosen sommerdepresjon er depresjon som oppstår flere somre etter hverandre.

SOMMERDEPRESJON: Er en form for sesongavhengig stemningsforstyrrelse. Bilde: Syda Productions / Shutterstock / NTB
SOMMERDEPRESJON: Er en form for sesongavhengig stemningsforstyrrelse. Bilde: Syda Productions / Shutterstock / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

De fleste av oss har hørt om vinterdepresjon, hvor humøret blir påvirket ettersom dagene blir kortere og mørkere. Færre av oss er klar over at det også finnes sommerdepresjoner. Men hva er det egentlig? Og hva er symptomene?

Hva er sommerdepresjon?

Sommerdepresjon er i likhet med vinterdepresjon en form for sesongavhengig stemningsforstyrrelse. I motsetning til vinterdepresjon viser symptomene seg om våren eller sommeren når dagene blir lengre og lysere, og avtar igjen når sommeren går mot slutten.

For å få diagnosen sommerdepresjon skal man oppleve depressive episoder flere somre i trekk, og man skal ikke ha depressive symptomer på andre tidspunkter av året.

Symptomer på sommerdepresjon

Symptomene på sommerdepresjon er de samme som ved annen type depresjon. Vanlige symptomer er:

  • Tristhet og nedtrykthet
  • Mindre interesse i aktiviteter man pleier å sette pris på
  • Mindre energi. Eventuelt blir man raskere sliten av aktiviteter enn tidligere.
  • Nedsatt selvtillit eller selvfølelse
  • Selvbebreidelser eller skyldfølelse
  • Tanker om død eller selvmord
  • Konsentrasjonsvanskeligheter
  • Rastløshet eller apati
  • Irritabilitet
  • Forandringer i appetitt og vekt
  • Insomni og dårligere søvn
  • Nedsatt seksuallyst

Alvorlighetsgraden av depresjon kan variere fra mild til svært alvorlig. For mennesker med depresjon vil stemningsforstyrrelsen påvirke hverdagen og livskvaliteten. Noen vil for eksempel ha vanskelig for å gå på jobb på grunn av manglende energi, mens andre mister lysten til å se venner man normalt trives med.

Man er ikke nødvendigvis deprimert selv om man er trist

Å være deprimert er ikke det samme som å være litt trist innimellom. Å føle seg trist og nedtrykt, eller oppleve andre symptomer som søvnproblemer eller mindre energi, er helt normalt for oss alle fra tid til annen. Det betyr ikke at man har en psykisk helseplage som nødvendigvis trenger behandling.

Ofte går korte perioder med tristhet over av seg selv, eller etter at man har snakket med en god venn eller et familiemedlem. Hvis de vanskelige følelsene ikke går vekk, eller hvis de blir verre, bør man snakke med lege eller annet helsepersonell, slik at man får hjelpen man har bruk for.

Hva kan man selv gjøre?

Man antar at sommerdepresjon henger sammen med økte mengder lys og varme, selv om man ikke fullt ut forstår mekanismene bak dette ennå.

Hvis man opplever sommerdepresjoner kan man forsøke følgende:

  • Begrens opphold i naturlig dagslys så det ikke overstiger 13 timer per dag.
  • Opphold deg i kjølige omgivelser med vifte eller aircondition, spesielt om natta.
  • Fysisk aktivitet påvirker humøret. Som ved annen type stemningsforstyrrelse er det anbefalt at man er fysisk aktiv hver dag.
  • Snakk med venner eller familie om hvordan du har det. Ofte hjelper det å sette ord på følelser og tanker.
  • Ta kontakt med lege eller annet helsepersonell hvis følelsene og tankene ikke blir bedre.

Når skal man søke lege?

Man behandler sommerdepresjoner på samme måte som andre depresjoner. Behandlingen avhenger av hvor alvorlig depresjonen er. Hvis privatlivet eller arbeidslivet blir påvirket fordi man føler seg nedtrykt, er det en god idé å søke lege. Fastlegen eller legevakten kan henvise videre til psykolog eller psykiater.

Ved akutt fare for selvmord hos en selv eller ens nærmeste skal man ringe 113!

Har man bruk for noen å snakke med finnes det også forskjellige hjelpetelefoner hvor man kan dele tanker og følelser helt anonymt, og få støtte, råd og veiledning.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring