Sorg kan gjøre deg syk – nå klassifiseres det som en egen diagnose

For å få diagnosen forlenget sorglidelse, må plagene ha hatt en varighet på mer enn seks måneder – uten at den emosjonelle smerten minsker.

SORG: Verdens helseorganisasjon (WHO) har innført forlenget sorglidelse som en egen diagnose. FOTO: NTB Scanpix
SORG: Verdens helseorganisasjon (WHO) har innført forlenget sorglidelse som en egen diagnose. FOTO: NTB Scanpix Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Alle går igjennom sorgprosesser i løpet av livet, og noe av det vanskeligste man kan oppleve er å miste en person som står deg nær. Hvordan sorgen påvirker oss, vil variere mye. Noen virker nesten uberørte, mens andre ikke klarer å fungere som normalt lenger.

Verdens helseorganisasjon (WHO) har innført forlenget sorglidelse som en egen diagnose, i sitt nye diagnoseregister (ICD-11). Dette betyr at personene som får diagnosen, blant annet at kan bli sykemeldt eller kvalifisere for sykepenger fra NAV.

– Det at forlenget sorglidelse nå blir egen diagnose, tenker vi kan være komplekst. Våre erfaringer tyder på at det i noen tilfeller har vært utfordrende for pårørende å få for eksempel en depresjonsdiagnose, mens det egentlig handler om sorg, sier to av fagkonsulentene ved Pårørendesenteret.

– Jeg synes det er flott at denne sorgtypen kategoriseres som en diagnose, da det er en alvorlig form for forstyrrelse som plager mange. Disse menneskene bør få hjelp til å komme i kontakt med dyktige fagpersoner som har jobbet med komplisert sorg. Men det er viktig å understreke at denne diagnosen ikke er det samme som normalreaksjonene som oppstår om man opplever å miste noen, har Atle Dyregrov, faglig leder ved Klinikk for krisepsykologi, tidligere uttalt til Lommelegen.

LES OGSÅ: Syv ting du kan gjøre for å forebygge hjertesykdom

Plagene må ha hatt en varighet på over seks måneder

For å få diagnosen forlenget sorglidelse, må plagene ha hatt en varighet på mer enn seks måneder – uten at den emosjonelle smerten minsker. Disse personene opplever at savnet og lengselen etter den døde er veldig intens, og det vil være vanskelig å fortsette livet slik det var før.

– Personene det gjelder kan oppleve en rekke negative helseproblemer, og det er dokumentert at det vil forkorte levetiden. Dette gjelder personer som har en komplisert sorglidelse, ikke sorg generelt, sier Dyregrov.

Mens andre personer som opplever sorg klarer å ta pauser fra sorgen og gjøre ting de vanligvis ville ha gjort, som å gå på jobb eller være sosial, klarer ikke personer med forlenget sorglidelse å ta pauser fra sorgen.

– Disse personene vil ofte snakke om den døde i enhver samtale, gå på graven hver dag, tenne lys og unngå å gjøre forandringer hjemme, slik at det kan se ut som at den døde en dag skal komme tilbake.

Behandling

Behandling ved forlenget sorglidelse vil ofte gå ut på å snakke med en terapeut om relasjonen til personen som døde, og deretter finne verktøy for å prøve å gi slipp.

– Dette betyr at man prøver å begrense tiden personen bruker på tanker og handlinger som minner om den døde. Dette kan være å trene på å ikke gå til graven like ofte, og unngå å skape personlige ritualer hvor man hver dag må gjøre noe for den døde. Det er kjempetøft for mange, men man må klare å ta pauser fra sorgen. Det betyr ikke at man skal glemme den døde, men at tiden man bruker på å minnes den døde reduseres, slik at det blir plass til andre ting også, sier Dyregrov.

LES OGSÅ: Ulike typer depresjon

Derfor takler noen sorg dårligere enn andre

– Hvorfor er det slik at noen har større vanskeligheter for å håndtere sorg, sammenlignet med andre?

– Det er vanskelig å si, men hva slags barndom man har hatt, kan ha innvirkning på sorgreaksjoner. Noen holder veldig fast i personer de er glad i, fordi det er redde for å miste dem, kanskje fordi de har opplevd tap tidligere i barndommen, sier Dyregrov.

HAR JOBBET MYE MED SORG: Atle Dyregrov, faglig leder ved Klinikk for krisepsykologi. FOTO: Privat
HAR JOBBET MYE MED SORG: Atle Dyregrov, faglig leder ved Klinikk for krisepsykologi. FOTO: Privat Vis mer

Om man opplever å miste en person på en veldig dramatisk måte, kan det utvikle seg til å bli et traume i tillegg til sorgen. Da er det lettere å bli fanget i den kompliserte sorgtypen, forklarer Dyregrov.

– Om personen dør på grunn av selvmord, mord eller i en ulykke, er det noen etterlatte som utvikler posttraumatisk stresslidelse parallelt med sorglidelsen.

Dramatisk tap kan gi PTSD

Personer som får PTSD (posttraumatisk stresslidelse) etter et slikt tap, opplever å få minner fra måten dødsfallet skjedde på, og det er vanlig å prøve å unngå det som minner om hendelsen, i tillegg til å få andre kroppslige plager. Kjernen i selve sorgen er det intense savnet, lengselen og overopptattheten av den døde.

– Noen kan slite med skyldfølelse etter et tap. Dette kan være fordi man hadde noe uoppgjort, eller man er usikker på om man behandlet den døde godt nok. Ved et selvmord er det mange som tenker over hva som kunne ha blitt gjort annerledes, og om det var noe de overså, forklarer Dyregrov.

LEGESVAR: Sorg hos tenåringer

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring