Hva er håndartrose?

Stive og vonde fingre er ofte kjennetegnet.

ARTROSE I FNGRE: Denne pasienten har artrose i fingrene med synlige forandringer i flere fingerledd. Man kan også ha artroseplager uten synlige forandringer. Foto: joel bubble ben / Shutterstock / NTB
ARTROSE I FNGRE: Denne pasienten har artrose i fingrene med synlige forandringer i flere fingerledd. Man kan også ha artroseplager uten synlige forandringer. Foto: joel bubble ben / Shutterstock / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Verker det i hendene dine? Eller i en eller flere fingre?

Artrose er en svært vanlig leddsykdom, og man regner med at omtrent halvparten av oss vil utvikle artrose som gir symptomer i løpet av livet. Artrose kan ramme et eller flere ledd i hendene dine.

Hvilke ledd i hånden kan få artrose?

Ved artrose i hånd rammes oftest:

  • Ytterste fingerledd (DIP -ledd )
  • Midtre fingerledd (PIP -ledd )
  • Rotleddet av din tommel (overgangen mellom tommel og håndledd, kalt CMC1-ledd)

Det kan også ramme andre ledd i hånden, som for eksempel leddene under knokene i pekefinger og langfinger, men det er litt mindre vanlig.

OFTEST RAMMET: Leddende i fingre og hånd som oftest blir rammet av artrose. Foto: Lommelegen/Lofthus
OFTEST RAMMET: Leddende i fingre og hånd som oftest blir rammet av artrose. Foto: Lommelegen/Lofthus Vis mer

Symptomer på håndartrose

Artrose kan påvises i ledd hos mange etter en viss alder. Hvis alle 60-åringer ble undersøkt med bildeundersøkelser, ville man finne artrose hos svært mange, uten at det nødvendigvis ga noen symptomer eller plager.

Noen typer artrose gir mer plager enn andre typer artroseforandringer.

Artrose kan hos noen gi gradvis økende smerter, stivhet, hevelse og redusert bevegelse og funksjon.

Grad av smerter og plager varierer fra milde plager til plager som gir store begrensninger på dagliglivet. Ved håndartrose kan pasienten få nedsatt gripestyrke, problemer med å vri kluter, skru av korker. Pinsettgrep kan også være vanskelig.

Fingrene kan etter hvert utvikle beinete knuter i leddene. Dette kalles Heberdenske knuter (i DIP-ledd) og Bouchardske knuter (i PID-ledd).

KNUTER: Ser ut som hovne ledd. Illustrasjon: Blamb / Shutterstock / NTB
KNUTER: Ser ut som hovne ledd. Illustrasjon: Blamb / Shutterstock / NTB Vis mer

Man kan ha plagsom artrose i fingrene uten at det er noen synlig forandring, ikke alle utvikler knuter.

HEBERDENSKE KNUTER: Heberdenske knuter på fingrene til en 68 år gammel kvinne med artrose. Legg merke til hvordan fingrene er bredere på nedsiden av neglene. Foto: NTB / Science Photo Library.
HEBERDENSKE KNUTER: Heberdenske knuter på fingrene til en 68 år gammel kvinne med artrose. Legg merke til hvordan fingrene er bredere på nedsiden av neglene. Foto: NTB / Science Photo Library. Vis mer

Hva gir økt smerte og stivhet?

Tidlig i sykdomsforløpet forverres smerten ved bruk av leddet og lindres i hvile (1).

Mange forteller også at de får mer smerter på ettermiddagen og kvelden. Men også når de står opp om morgenen kan det være smerter og stivhet i leddene. Morgenstivhet varer typisk under 30 minutter.

Noen kan også oppleve en kortvarig stivhet i hånden etter lite aktivitet.

Symptomene ved artrose utvikler seg ofte gradvis og kan variere mellom gode og dårlige perioder.

Hva skjer i leddene?

Hånden din består av mange ledd. Brusk ligger som beskyttende støtputer i alle leddene, og gjør at vi kan bevege hånden og fingre smidig og friksjonsfritt.

Når vi blir eldre slites brusken ned, det blir mindre og mindre brusk igjen, og til slutt kan den forsvinne helt, og da vil bein gnisse mot bein. Da kan også selve beinvevet begynne å forandre seg.

BEINBRUSK SLITES NED: Dette skjer i leddene ved artrose. Illustrasjon: Alila Medical Media / Shutterstock / NTB
BEINBRUSK SLITES NED: Dette skjer i leddene ved artrose. Illustrasjon: Alila Medical Media / Shutterstock / NTB Vis mer

Hva er årsaken?

Artrose er en normal, aldersbetinget prosess som kan fremskyndes eller fremprovoseres av skader, langvarige belastninger og ikke minst genetiske faktorer. En ny, svensk studie viser at håndartrose har en arvelighet på mellom 48 % og 87 % (2). Det er en overraskende høy arvelighet.

Halvparten av oss vil utvikle artrose. Symptomene er gradvis utvikling av smerte og stivhet ved belastning. Video: Lommelegen Vis mer

Diagnosen

For å stille diagnosen er sykehistorien, risikofaktorer, symptomer og eventuelle synlige forandringer i leddet viktig å kartlegge for legen. Hos voksne over 40 år med typiske symptomer kan en sikker diagnose stilles (1).

Ved behov, kan legen bestille røntgenbilder som kan vise om brusken er nedslitt og om det er forandringer i selve beinstrukturen. Legen din kan eventuelt også ta blodprøver for å utelukke andre tilstander.

Kan det være noe annet?

Legen vil også vurdere om det kan være en annen årsak til symptomene dine. Det kan for eksempel være:

Behandling

Å lære å leve best mulig med håndartrose er målet.

  • Informasjon og opplæring om tilstanden er derfor viktig. Opplæring av ergonomiske prinsipper, aktivitetsavpasning og hjelpermidler. Noen sykehus tilbyr egne kurs for pasienter med håndartrose.
  • Håndtreningsøvelser for å få bedre funksjon, muskelstyrke og mindre smerte.
  • Tommelortoser er en type skinne som kan redusere bevegelighet og gi mindre smerte. Bør tilpasses hver pasient av ergoterapeut.
  • Injeksjon med kortison kan ha kortvarig effekt, men kan gjentas (4).
  • Kirurgi: Ved sterke smerter og problemer med å bruke hånden kan operasjon være aktuelt (4).

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring