Alkoholavhengighet

En alkoholiker er avhengig av alkohol. Trangen til å innta alkohol, skaper problemer for helsen og det sosiale liv. Alkoholavhengighet kalles også alkoholisme.

ALKOHOLISME: En alkoholiker er avhengig av alkohol, og selv om alkoholmisbruket ofte skjules i lengre tid, vil det ofte etterhvert oppstå problemer med relasjoner og arbeid. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
ALKOHOLISME: En alkoholiker er avhengig av alkohol, og selv om alkoholmisbruket ofte skjules i lengre tid, vil det ofte etterhvert oppstå problemer med relasjoner og arbeid. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Alkoholisme, tilstand som foreligger når et menneske er så avhengig av alkohol at det går ut over den fysiske eller psykiske helse.

Alkoholavhengighet er en alvorlig, og ofte langvarig tilstand som innebærer en betydelig og vanskelig kontrollerbar trang til å innta alkohol, fortrengelse av øvrige interesser og ofte av nødvendige gjøremål, og tilstanden vedvarer til tross for at vedkommende har kunnskap om skadelige konsekvenser vedrørende sitt inntak.

Det vil ofte være mulighet for utvikling av en betydelig alkoholtoleranse, samt abstinenssymptomer ved opphold i inntaket.

Utbredelse

Forekomsten av alkoholavhengighet i vestlige land synes å ligge på rundt 5 %. Omtrent dobbelt så mange drikker alkohol på en måte som potensielt kan være helseskadelig, med risiko for å utvikle avhengighet.

Symptomer og tegn

Et langvarig høyt forbruk av alkohol vil kunne påvirke kroppen på mange ulike måter. Diagnosen vil ofte være basert på opplysninger fra sykehistorien, som informasjon om betydelig alkoholinntak i bestemte drikkemønstre der dagen organiseres etter drikkingen, og eventuelt nedsatt sosial funksjon.

Les mer om symptomer og tegn på alkoholmisbruk

Det trenger ikke nødvendigvis være spesifikke kroppslige symptomer i en tidlig misbruksfase, men videre følger noen mulige symptomer og tegn som kan forekomme ved alkoholavhengighet og det store forbruket som det innebærer:

  • Sterk trang til å drikke alkohol, med rastløshet om man ikke får tak i det
  • Psykiske problemer, agitasjon, psykiske sykdommer som depresjon og angst, samt økt selvmordsfare
  • Sosiale og familiære problemer
  • Høyt blodtrykk
  • Sure oppstøt
  • Overvekt
  • Rødmusset ansiktsfarge, røde øyne, og lukt av gammel alkohol
  • Gjentatte fysiske skader og uhell
  • Høyt sykefravær

Ved et mer langvarig høyt alkoholkonsum kan følgende sykdomstegn i større grad kunne bli aktuelle:

  • Redusert allmenntilstand, dårlig hygiene med sår og skader på kroppen
  • Tegn på skade av nervesystemet med balanse- og koordinasjonsproblemer, skjelvinger og nedsatt følelsessans
  • Tegn på leverskade, som for eksempel gulsott, rødhet i håndflatene, forstørret (eller etter hvert innskrumpet) lever, utvidelser av vener i blant annet spiserør, eller psykisk påvirkning
  • Tegn på skade av bukspyttkjertelen, som fettholdig avføring, vitaminmangel eller ernæringsproblemer, samt nyoppstått diabetes mellitus

Behandling

Alkoholavhengighet er et alvorlig problem, og det finnes ingen lettvinte løsninger. Det første, og ofte viktigste steget på veien til å drikke mindre er å kunne innrømme for seg selv at man har et problem, og å være motivert for å slutte med alkoholmisbruket. Totalavhold vil for noen ikke oppleves som en realistisk løsning – noen ganger vil det derfor være best å ikke satse på totalavhold som mål, men heller en normalisering av alkoholforbruket.

Viktige deler av behandlingen er god informasjon fra legen om elementene ved alkoholavhengighet, at den som drikker ansvarliggjøres (men ikke dømmes), og gjøres klar over at det ikke finnes noen mirakelkur, og at for å slutte er det bare ens egen motivasjon det står på. Viktig er også et godt sosialt støtteapparat, som familie og venner, eventuelt samtaleterapi, og støttegrupper som Arbeidslivets komité mot alkoholisme og narkomani (AKAN) og Anonyme Alkoholikere (AA). Samtidig behandling av kroppslige og/eller psykiske sykdommer er også viktig.

Forebyggende medikamentell behandling mot alkoholmisbruk og innleggelse på rusbehandlingsinstitusjoner vil også kunne være aktuelle behandlingsalternativ, men også disse er avhengig av en høy egenmotivasjon hos den det gjelder.

Prognose

Det er viktig med regelmessig oppfølging hos lege for å kunne følge gangen videre, for å få informasjon, motivasjon, og å støtte og legge planer for hvordan man skal håndtere tilbakefall – de færreste klarer å endre sine alkoholvaner den første gangen de forsøker det. Man antar at rundt halvparten av alkoholavhengige drikker videre som før, omtrent en tredjedel blir noe bedre, mens 25-30% klarer å slutte.

Kilder

Denne artikkelen er skrevet av Rune Erlandsen, 29.11.2018, Kilder: fhi.no
Denne artikkelen er basert på et kortere notat av Cecilie Arentz-Hansen og Kåre Moen 01.01.2000, men er betydelig utvidet og revidert.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring