Hva er symptomer på donovanose?

Donovanose er en sjelden seksuelt overførbar infeksjon som gir sår i underlivet. Den er vanlig i noen tropiske områder, men har de siste årene også blitt oppdaget i Storbritannia. Er det grunn til bekymring?

BAKTERIE: Bakterien klebsiella granulomatis gir kjønnssykdommen donovanose. Illustrasjon: Kateryna Kon / Shutterstock / NTB
BAKTERIE: Bakterien klebsiella granulomatis gir kjønnssykdommen donovanose. Illustrasjon: Kateryna Kon / Shutterstock / NTB Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Donovanose er en sjelden seksuelt overførbar infeksjon i vår del av verden, men sykdommen har de siste årene også blitt oppdaget i Storbritannia og hatt en økning i antall tilfeller.

Sykdommen kalles også granuloma inguinale og heter donovanosis på engelsk.

Hva er årsak?

Donovanose skyldes bakterien klebsiella granulomatis. (1) Bakterien smitter mellom mennesker ved direkte hudkontakt mot sår i underlivet.

Hva er symptomer på Donovanose?

Det første symptomet kan være en knute i underlivet, lysken eller anus. Det utvikler seg til et smertefritt sår, deretter får man betydelig større lymfeknuter i lysken. Sårene kalles granulomatose, og disse kan vokse seg store og gi betydelig og varig skade av vevet i underlivet. Det er derfor viktig å behandle tilstanden. (1)

Tilstanden kan minne om bløt sjanker, en annen seksuelt overførbar infeksjon.

Hvordan smitter det?

Donovanose er smittsomt ved kontaktsmitte. Det vil si at man må ha direkte hudkontakt med sår for å bli smittet. Seksuell kontakt er den vanligste smittemåten.

Kondom beskytter bare delvis. Sårene kan være plassert slik at det likevel blir hudkontakt mot sår.

Hvor lang tid det tar fra du blir smittet til du får symptomer, er ukjent ifølge FHI, men sannsynligvis 1–16 uker.

Forekommer i tropiske områder

Sykdommen forekommer først og fremst i tropiske og subtropiske områder i Karibia, Sør-India, Sørøst-Asia og i Australia, Sør-Afrika, Papua Ny-Guinea og Brasil (1).

Tilfeller oppdaget i Storbritannia - grunn til bekymring?

Storbritannias helsemyndigheter oppgir at de har registrert mellom 18–30 tilfeller årlig fra 2016 til 2020.

ÅR Antall registrerte tilfeller i UK
201619
201726
201821
201930
202018

(2)

Hvorvidt tallene i England er et tegn på at denne – fortsatt sjeldne infeksjonen i vår del av verden – brer seg, kan man ikke konstatere ut fra disse veldig få tilfellene sett opp mot totalbefolkningen i Storbritannia som er på 66,22 millioner.

Tvert i mot skrev FHI i 2019: – Forekomsten av sykdommen har de siste årene minsket i berørte deler av verden.

Ingen registrerte tilfeller i Norge

I årene 1993–2002 var denne sykdommen på lista over sykdommer som skulle meldes inn og føres statistikk over i det nasjonale helseregisteret over smittsomme sykdommer, MSIS. Men ingen tilfeller ble meldt inn i denne perioden. FHI skriver at Granuloma inguinale kan forekomme i Norge som importerte tilfeller, det vil si at man har blitt smittet i utlandet (1).

LES OGSÅ: Sår eller blemme på penis? Dette kan være årsaker

Behandling

Det kan tas prøver av såret, som mikroskoperes. Infeksjonen behandles med antibiotika, i flere uker. Seksualpartnere må også behandles, selv om de ikke har symptomer.

Kilder:

1) FHI.no: Granuloma inguinale – veileder for helsepersonell 2) GOV. UK: Sexually transmitted infections (STIs): annual data tables 3) NHS: Donovanosis

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring