Hvordan utredes og diagnostiseres impotens?

Når bør du oppsøke lege, og hvordan undersøker legen deg? Urolog gir deg svar.

DIAGNOSE: Det er to viktige grunner til å oppsøke lege ved erejksjonssvikt. Foto: Pixel-Shot / Shutterstock / NTB
DIAGNOSE: Det er to viktige grunner til å oppsøke lege ved erejksjonssvikt. Foto: Pixel-Shot / Shutterstock / NTB Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Impotens kalles i medisinen for erektil dysfunksjon. Dette er en tilstand med vedvarende manglende evne til å få eller opprettholde en ereksjon som er tilstrekkelig til å gjennomføre tilfredsstillende seksuell aktivitet.

Det er nok liten tvil om at menn ofte kvier seg for å ta opp potensproblemer med legen sin. Fortsatt henger det igjen en god del skam og tabuer rundt seksualitet generelt, og potens spesielt, noe som er synd siden en stor andel av de som rammes av erektil dysfunksjon kan få effektiv hjelp og behandling. Heldigvis ser det ut til at utviklingen går i riktig retning, og vi opplever en større åpenhet og oppmerksomhet mot denne typen helseplager.

Når bør man oppsøke lege?

Opplever man en eller annen type ereksjonssvikt over lengre tid, bør man ta det opp lege. Hva som defineres som lengre tid kan diskuteres, men et sted mellom 3 og 6 måneder er en grei regel. Spesielt gjelder dette hos menn som er ferdig med sin første ungdom.

Hos menn over førti, vil det i de fleste tilfellene være en eller flere fysiske årsaker som bidrar til potensproblemene. Et legebesøk kan derfor ikke bare hjelpe med tanke på ereksjonsevnen, men kan også avdekke andre sykdommer som kan trenge behandling. Spesielt viktig blir dette når vi vet at ereksjonssvikt kan være et tidlig tegn på hjerte- og karsykdommer, som igjen kan føre til alvorlige tilstander som hjerteinfarkt og hjerneslag.

LES OGSÅ: Ereksjonsproblemer? Slik undersøker legen deg

Diagnostisering

Å stille diagnosen erektil dysfunksjon er ofte ganske lett, men det å finne årsaken og riktig behandling kan være en utfordring. Utredningen inkluderer både grundige samtaler og undersøkelser, og krever et godt samarbeid mellom lege og pasient.

LES OGSÅ: Spørsmålene menn ikke tør stille legen

Den gode samtale

I mange tilfeller vil en gjennomgang av ereksjonsproblemene sammen med lege, være nok til å stille diagnosen, og ofte også hvilken behandling som er aktuell. Samtalen vil kartlegge hvordan symptomene arter seg og hvilke faktorer som kan spille inn.

Typiske momenter som bør gjennomgås er:

  • Hvor lenge har det vart
  • Skjer det alltid eller kun enkelte ganger
  • Er problemet at penis ikke blir erigert i det hele tatt, eller at ereksjonen forsvinner for fort
  • Skjer det kun når man er med en partner, eller også ved forsøk på onanering
  • Har man tidligere blitt operert eller skadet seg i bekken/underliv
  • Har man noen kjente fysiske eller psykiske sykdommer
  • Står man på noen faste medisiner
  • Er man i et fast forhold, og er der i så fall noen samlivsproblemer

Et spørsmål som er ekstra viktig, er om mannen har nattlige ereksjoner. Våkner han ofte opp med det berømte «morgenbrødet», så viser det at penis sin evne til å bli erigert er intakt. I slike tilfeller øker sannsynligheten for at årsakene kan være av mer psykisk art, eller at de skyldes bivirkninger av medisiner.

Undersøkelser

En fysisk undersøkelse hører også ofte med. Det er viktig å måle blodtrykk, puls og vekt, samt å undersøke penis og testiklene for tegn på lokale sykdommer eller skader.

Det hører også med å ta blodprøver for å se etter tegn på tilstander som diabetes, høyt kolesterol og testosteronmangel. En urinprøve kan også gi viktig informasjon om annen sykdom, som for eksempel infeksjoner.

Mer avanserte undersøkelser, som ultralyd for å måle blodgjennomstrømning i penis, er kun aktuelt i helt spesielle tilfeller, og vil i så fall kreve henvisning til spesialist.

Kilder:

1. Male sexual dysfunction – EAU Guidelines 2. Erektil dysfunksjon hos norske menn over 40 år. Tidsskr Nor Lægeforen 2001, 121: 28-32. 3. Obesity and Erectile Dysfunction: From Bench to Clinical Implication. World J Mens Health. 2019 May; 37(2): 138–147. 4. Acute Effects of Nicotine on Physiological and Subjective Sexual Arousal in Nonsmoking Men: A Randomized, Double-Blind, Placebo-Controlled Trial. J Sex Med. 2008 Jan; 5(1): 110–121. 5. Viagra Reseptfri (sildenafil) som første reseptfri medisin med veiledning. Statens Legemiddelverk, aug 2019. 6. Pilskog, S. (2019). Penis – En Håndbok (1. utg.). Oslo: Kagge forlag. 7. The Princeton III Consensus recommendations for the management of erectile dysfunction and cardiovascular disease. Mayo Clin Proc. 2012 Aug;87(8):766-78. 8. Erektil dysfunksjon. Norsk legemiddelhåndbok, mars 2021

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring