Hva er melatonin?

Melatonin er et hormon i kroppen din som er viktig for søvn. Melatonin er også et legemiddel som er en sovemedisin.

BRUKES FOR BEDRE SØVN: Melatonin er en medisin som brukes for
BRUKES FOR BEDRE SØVN: Melatonin er en medisin som brukes for Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

De fleste har opplevd perioder med dårlig søvn, ofte på grunn av stress, små barn eller for mye kaffe. Enkelte mennesker opplever derimot langvarige problemer med søvnen. Faktisk viser undersøkelser at hele 10-20% av den voksne befolkningen lider av alvorlige og langvarige søvnproblemer.

Melatonin er de siste årene blitt et populært medikament mot søvnproblemer, både for voksne og barn. Men hvor mye vet vi egentlig om preparatet, og hvilke bivirkninger skal man være oppmerksomme på?

Hva er melatonin?

Melatonin er et lysfølsomt hormon som dannes i hjernen når dagslyset forsvinner. Det er med på å regulere døgnrytmen og kalles populært for «søvnhormonet». Produksjonen av melatonin avtar med alderen og begynner å falle allerede i puberteten.

Melatonin dannes i et område av hjernen som kalles epifysen. Epifysen har nerveforbindelser til øyet, og når lyset treffer øyets netthinne vil produksjonen av melatonin reduseres. Omvendt øker produksjonen når det er mørkt, og når sitt maksimum omkring klokken tre-fire om natten.

Utsettes man for mye kunstig lys (for eksempel blått lys fra tv-skjermen) før man skal sove kan dette medføre mindre produksjon av melatonin og dermed vanskeligheter med å falle i søvn.

Melatonin som legemiddel

Melatonin produseres som legemiddel og finnes i Norge som to varianter; «vanlig» melatonin og depot-melatonin (Circadin) hvor virkestoffet frigis over flere timer.

Medisinen opptas raskt i kroppen og når sin høyeste konsentrasjon i blodet etter 45 minutter til to timer. Hvis man samtidig inntar mat tar det litt lengre tid. Medisinen omdannes i leveren og utskilles med urinen.

Hvem kan ha nytte av melatonin

Mayoclinic forteller at studier har vist at melatonin kan fungere for de som har disse søvnproblemene:

  • Døgnrytmeforstyrrelser
  • Forsinket søvnfase syndrom
  • Søvnløshet, insomni
  • Jet lag, døgnvill
  • Skiftarbeidere som har problemer med søvn, shift work disorder.
  • Søvnproblemer hos barn, der gode leggerutiner ikke har gitt nok effekt. OBS: Ikke gi barn melatonin uten leges anbefaling.

Barn og melatonin

Melatonin er godkjent som legemiddel til barn som har ADHD, autisme eller Smith-Magenis syndrom og som samtidig har søvnproblemer. Det har midlertidig vært en kraftig økning i forskrivning av melatonin til barn og unge de siste årene og pasientene bruker ofte medikamentet over lengre tid.

De fleste studier som har undersøkt bivirkninger av melatonin hos barn og unge er små og kortvarige, og langtidseffektene er fremdeles sparsomt belyst. Studier som har undersøkt kortvarig bruk har ikke funnet alvorlige bivirkninger.

Dyrestudier har blant annet vist at melatonin kan påvirke kjønnsutvikling og fruktbarhet hos pattedyr, men det er ikke undersøkt godt nok hos mennesker til å konkludere om dette er en potensiell bivirkninger for barn og unge. På grunn av uvissheten anbefales ikke langvarig bruk av melatonin, og spesielt jenter og unge kvinner bør være forsiktige med bruken.

Når bør man ikke ta melatonin

Det er flere tilstander og årsaker til at man ikke bør bruke melatonin. Les hvem her.

Melatonin og alkohol

Kan man ta melatonin når man har drukket alkohol?

Nei, man bør ikke drikke alkohol sammen med melatonin da den søvnregulerende effekten nedsettes.

Kan man kjøre bil?

Da melatonin medfører trøtthet bør man ikke kjøre bil i 4-5 timer etter inntak.

Melatonin eller lysbehandling?

Det er omdiskutert om melatonin eller lysbehandling er mest effektivt til å regulere døgnrytmen. Selv om flere undersøkelser har vist best effekt av lysbehandling foreligger det ikke nok studier til å konkludere noe sikkert.

Kan man bli avhengig av melatonin?

Melatonin er ikke vanedannende så det er ikke en fare for å bli avhengig av medisinen. Hvis man ikke oppnår bedre søvn med kortvarig bruk av melatonin bør man stoppe med inntak av preparatet. Ved langvarige søvnproblemer bør man konsultere fastlege.

Melatonin har flere kjente bivirknnger du kan lese om her:

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring