Hvor mange timer søvn trenger du?

Anbefalt søvnlengde for voksne er 7 til 9 timer, men det er stor individuell variasjon på hvor mye søvn man trenger.

ULIKE SØVNBEHOV: Noen kan sove i 3–4 timer, andre i 9 timer. Det viktigste er at du føler deg uthvilt når du våkner.  Foto: Shutterstock
ULIKE SØVNBEHOV: Noen kan sove i 3–4 timer, andre i 9 timer. Det viktigste er at du føler deg uthvilt når du våkner. Foto: Shutterstock Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Hvis du har sovet så mye at du føler deg opplagt på dagen, da har du sovet tilstrekkelig. At vi ha åtte timer søvn er ikke riktig, men en forestilling som finnes i samfunnet vårt.

– Det er stor individuell variasjon på hvor mye søvn man trenger, sier Bjørn Bjorvatn, professor i medisin ved Universitetet i Bergen, og lege ved Bergen søvnsenter.

Nye anbefalinger fra USA sier at anbefalt søvnlengde er:

  • 0-3 mnd: 14-17 timer
  • 4-11 mnd: 12-15 timer
  • 1-2 år: 11-14 timer
  • 3-5 år: 10-13 timer
  • 6-13 år: 9-11 timer
  • Voksne: 7-9 timer
BABYER SOVER MER: De første ukene sover spedbarnet mye, vanligvis 16-20 timer i døgnet. Foto: Shutterstock
BABYER SOVER MER: De første ukene sover spedbarnet mye, vanligvis 16-20 timer i døgnet. Foto: Shutterstock Vis mer

LES OGSÅ: Økt helserisiko ved å jobbe natt

Blir dårligere på å sove med alderen

Rundt en tredjedel av befolkningen klager over dårlig søvn i perioder, mens 10-15 prosent har alvorlige og langvarige søvnproblemer, ifølge SOVno. Vi sover mer som barn, men evnen til å sove reduseres med økende alder.

SØVNFORSKER: Bjørn Bjorvatn er professor i medisin, ved Universitetet i Bergen og leder av Nasjonal Kompetansetjeneste for Søvnsykdommer. Foto: NTB Scanpix / VG, Larsen, Bjørn Erik
SØVNFORSKER: Bjørn Bjorvatn er professor i medisin, ved Universitetet i Bergen og leder av Nasjonal Kompetansetjeneste for Søvnsykdommer. Foto: NTB Scanpix / VG, Larsen, Bjørn Erik Vis mer

– Søvnbehovet er antakelig uendret med alderen, men søvnlengden er relativt uendret med økende alder. Husk at mange eldre sover litt på dagen, som må regnes med i totalsummen, forklarer Bjorvatn.

Han vil si at søvnkvaliteten, som vil si mengden av dyp søvn, er viktigst.

– Men antall timer betyr selvsagt også noe.

– Er vi for fokusert på antall timer søvn?

– Noen er kanskje det, men min bekymring går mer på at mange ikke er opptatt av søvn i det hele tatt og går med konstant underskudd, forteller Bjorvatn.

LES OGSÅ: Innsovningsproblemer: Råd og øvelser

Vanskelig å vite nøyaktig hvor lenge man sover

Søvn er noe vi subjektivt kan oppleve og noe vi objektivt kan måle. Vi er nemlig i en annen bevissthetstilstand når vi sover.

– Det man veldig ofte finner er at når det kommer til tiden vi sover, har mennesker en tendens til å underrapportere søvntid enn det vi kan objektiv måle, forklarer søvnforsker og psykolog Håvard Kallestad ved St. Olavs Hospital.

Det er vanskelig å vite om vi har sovet eller ikke, men enkelt å vite at man våkner.

– Noen våkner og sover litt om en annen, men vil likevel oppleve det som om at de har vært våken hele natten. Det er normalt, sier Kallestad.

SAMSOVING GIR DÅRLIGERE SØVN: En stor norsk studie viste at mor opplevde bedre søvn jo lengre unna barnet sov, spesielt hvis barnet sov på sitt eget rom. Mødre som sov med barnet i sengen rapporterte derimot om dårligere søvn, ifølge Sovno. Foto: Shutterstock
SAMSOVING GIR DÅRLIGERE SØVN: En stor norsk studie viste at mor opplevde bedre søvn jo lengre unna barnet sov, spesielt hvis barnet sov på sitt eget rom. Mødre som sov med barnet i sengen rapporterte derimot om dårligere søvn, ifølge Sovno. Foto: Shutterstock Vis mer

LES OGSÅ: Misforståelsene rundt søvn

Hvordan vi opplever søvnen er viktigst

Dårlig søvn kalles insomni på fagspråket. En person som sover fem timer om natta, får ikke diagnosen insomni så lenge vedkommende fungerer bra om dagen.

Hvordan vi opplever søvnen vår er viktig, ifølge søvnforskeren. Det finnes mange ulike søvnproblemer.

– Mange sier det blir krise hvis de ikke får åtte timer med søvn. Noen opplever at de går inn og ut av søvn hele natten og aldri får en opplevelse av sammenhengende søvn fordi de vaker hele natten. De kan oppleve at de totalt får nok timer søvn, men mangler den dype søvn. Dette er veldig vanlig, forteller Kallestad.

Andre får ikke søvnen til å feste seg, og ligger lenge og vrir seg i sengen. Så sover de frem til de våkner.

– En vil kanskje si at han sover for få timer, mens en annen har ikke god nok kvalitet på søvnen mens han sover. Det er ulike type problemer, forklarer Kallestad.

LES OGSÅ: De vanligste årsakene til søvnproblemer

Hvor lite søvn kan vi klare oss uten?

Det er også veldig stor, individuell variasjon på hvor lite søvn vi kan klare oss på.

– De fleste kjenner nok på kroppen om de får nok søvn. Er man konstant trøtt og avhengig av koffein, bør det ringe noen bjeller, sier Bjorvatn.

Folk kan likevel klare seg bra på lite søvn.

– Ellers hadde jo spedbarnsperioden vært livsfarlig for folk, påpeker Kallestad.

Noen kan sove i 3–4 timer, andre i 9 timer.

– Dårlig søvn er verken farlig eller unormalt, men om det varer over lang tid, kan det kan være fortvilende og ubehagelig, sier Kallestad.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring