For lite søvn? Slik påvirker det kroppen din

Alle er avhengige av søvn for å fungere i hverdagen. For lite søvn i kortere eller lengre perioder, kan påvirke oss på mange forskjellige måter.

FOR LITE SØVN: Lite søvn fører til at man blir trøtt, ukonsentrert og ufokusert. Foto: NTB Scanpix
FOR LITE SØVN: Lite søvn fører til at man blir trøtt, ukonsentrert og ufokusert. Foto: NTB Scanpix Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

De fleste mennesker bruker omtrent en tredjedel av livet på å sove. Hvorfor søvn er så viktig for oss, vites ikke, men det har utvilsomt stor innvirkning på hvordan vi fungerer i dagliglivet.

En voksen person trenger syv til ni timer søvn per natt, men antall timer varierer fra person til person. Noen klarer seg fint med noen få timer søvn, mens andre ikke fungerer optimalt med mindre de får nok søvn.

Symptomer på for lite søvn

Symptomer på for lite søvn hos voksne mennesker er søvnighet, tretthet, dårlig konsentrasjon, humørsvingninger, hukommelsesproblemer og lignende. Symptomer på for lite søvn hos barn er for så vidt de samme som hos voksne, men det kan være vanskeligere å oppdage hos barn – i alle fall små barn.

– Små barn har jo også større problemer med å uttrykke seg. Noen barn kompenserer søvnunderskuddet med å være hyperaktive. Det kan også ses hos voksne, men dette er nok vanligere hos barn, forklarer Bjørn Bjorvatn.

SØVNFORSKER: Bjørn Bjorvatn Foto: UIB
SØVNFORSKER: Bjørn Bjorvatn Foto: UIB Vis mer

Bjorvatn er professor ved Universitetet i Bergen, og leder av Nasjonalt kunnskapssenter for søvn.

– For lite søvn kan føre til at man gjør små feil, eller store feil, slik som å sovne bak bilrattet. Og det å være sur og grinete kan jo gå utover forholdet til partner, venner og familie.

Lite søvn kan øke risiko for alvorlig sykdom

Det er mye som tyder på søvnvansker og langvarige perioder med lite søvn kan øke risikoen for alvorlig sykdom.

– Mer og mer data viser at søvnproblemer er koblet til utvikling av psykiske lidelser, slik som depresjon, men også til andre tilstander, som for eksempel overvekt, diabetes, hjerte-karlidelser og økt dødelighet, sier Bjorvatn.

Flere studier viser at søvnproblemer kan komme før en episode av psykisk sykdom, og at forstyrret søvn er en av de sterkeste risikofaktorer for senere utvikling av depresjon, angst, bipolare lidelser eller psykose.

– Det er beskrevet at søvdeprivasjon kan utløse og forverre psykose. Det er ikke urimelig å anta at det er flere ulike mekanismer som påvirker dette. Prevalensen av obstruktiv søvnapne er også forhøyet blant en del pasienter med psykiatriske diagnoser, sier Morten Engstrøm.

Engstrøm er førsteamanuensis ved Institutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap ved NTNU, og overlege ved St. Olavs Hospital.

Søvnen er hovedsakelig regulert av to prosesser: Hvor lenge du har vært våken (homeostatisk) og døgnrytme (circadian).

– Begge deler kan blant annet beskytte mot overbelastning. Én ting er langvarig arbeid i seg selv, noe annet er å vedlikeholde hjernens systemer, ved for eksempel å fjerne avfall, opprettholde proteinsyntesen og lignende, sier Engstrøm.

Hvor lenge kan man gå uten å sove?

De fleste har opplevd ekstrem tretthet, gjerne flere ganger. Det kan være veldig ubehagelig å holde seg våken, når man strever med å holde øynene åpne, mens alt man ønsker er å sove. Hvor lenge kan man egentlig gå uten søvn?

– Toleransen for akutte effekter er nok stor. De fleste av oss vil være rimelig kjørt etter å ha «døgnet», men det er gjort forsøk med i hvert fall 56 timer våkenhet, som har gått rimelig bra hos friske mennesker, sier Engstrøm.

I 1965 var det en ung person som gikk i 11 døgn uten søvn, men som begynte å få synsforstyrrelser og vrangforestillinger.

– Akkurat hvor grensene går for varige betydelige konsekvenser for liv og helse, er ikke veldig godt kartlagt hos mennesker. Har du redusert krampeterskel, som ved epilepsi, kan en natt eller kortere perioder med lite søvn være anfallsutløsende.

Engstrøm forklarer at det ikke er enkelt å gi et enkelt svar på når man bør søke hjelp for søvnvansker.

– Det kommer an på hvor uttalte problemene er, og hvor store konsekvenser de har. Dersom plagene er store, bør man ikke «vente og se», da kan det være lurt å ta en tur til legen. Ved insomniplager finnes det også nettbaserte systemer som kan gi råd og hjelp.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring