Elektrokardiografi (EKG)

EKG viser oss hvordan hjertet arbeider, og kan gi informasjon om størrelse på hjertet, rytmen til hjertet og eventuelt sykdom i hjertet.

EKG: Undersøkelsen viser oss hvordan hjertet arbeider, og kan gi informasjon om størrelse, rytme og eventuell sykdom i hjertet. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
EKG: Undersøkelsen viser oss hvordan hjertet arbeider, og kan gi informasjon om størrelse, rytme og eventuell sykdom i hjertet. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Elektrokardiografi, forkortet til EKG, er en gammel (men fortsatt god!), og enkel metode som ved hjelp av å måle den elektriske aktiviteten viser oss hvordan hjertet arbeider, og kan gi informasjon om størrelse, rytme og eventuell sykdom i hjertet.

LES OGSÅ: Brystsmerter - hva kan årsaken være?

Elektriske impulser som spres

For at hjertemuskelen regelmessig og kontrollert skal trekke seg sammen og pumpe ut blod i blodårene, må den til riktig tid stimuleres av en elektrisk impuls, som normalt oppstår i et lite område i høyre forkammer, kjent som sinusknuten (en normal hjerterytme kalles derfor sinusrytme). Fra dette området sprer impulsen seg lynsnart langs en fast rute, ut til resten av hjertet. Denne elektriske aktiviteten i hjertet kan måles ved metoden elektrokardiografi, og dette fremstilles i et elektrokardiogram, og metoden (og fremstillingen) omtales i dagligtalen som forkortelsen EKG. Navnet på metoden er satt sammen av elektro-, kardio- og -grafi: elektro- fordi det er den elektriske aktiviteten som måles, kardia betyr “hjerte” på gresk, og -grafi fordi resultatet skrives (“grafi” betyr å skrive på gresk). (1) (2)

LES OGSÅ: Hjerterytmeforstyrrelser

ELEKTRODER: Når et EKG skal tas, blir det festet elektroder forskjellige steder på brystkassa og på armer og bein med sugekopper eller klistrelapper.  Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
ELEKTRODER: Når et EKG skal tas, blir det festet elektroder forskjellige steder på brystkassa og på armer og bein med sugekopper eller klistrelapper. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer

Hvordan taes et EKG?

Når et EKG skal tas, blir det festet elektroder forskjellige steder på brystkassa og på armer og bein med sugekopper eller klistrelapper. Elektrodene fanger opp de elektriske impulsene, som videreføres gjennom ledninger til en maskin som registrerer og tegner impulsene ned, enten analogt eller digitalt. Man må ligge på en benk, og så godt man klarer ligge helt stille når prøven tas. Undersøkelsen er helt smertefri, og man merker ingenting.

Tolkning av EKG

Kurvene på papirstrimmelen, EKG-et, tolkes av en lege. Dette kan være en kunst i seg selv som er forvirrende også for mange leger, men en hjertespesialist kan få svært mye informasjon ut av disse grafene. Et normalt hjerte vil gi EKG-kurver i et helt bestemt mønster, med regelmessige topper og tydelige kurver og seksjoner av hjertesyklusen med bestemte navn og varigheter - man kan for eksempel se når forkammerne trekker seg sammen, når hovedkammerne / ventriklene trekker seg sammen, når de slapper av, og mange andre ting. Hvis hjertet er sykt, for eksempel at det slår i feil rytme, eller hvis en del av hjertemuskelen ikke trekker seg godt nok sammen på grunn av et hjerteinfarkt, eller fordi hjertemuskulaturen på et sted er altfor kraftig, kan dette synes på EKG-et. Særlig er hjerterytmeforstyrrelser godt egnet til vurdering på EKG, da EKG-et tross alt viser elektrisk aktivitet satt opp på en kurve målt mot tiden, og en rytme er tidsintervaller mellom impulser. Et ekstremt eksempel på en EKG-forandring er det som man ser ved den livsfarlige tilstanden ventrikkelflimmer, som er når hovedkamrene i hjertet slår helt ukontrollert og ineffektivt grunnet en uorganisert elektrisk aktivitet - EKG-et vil da vise en helt kaotisk kurve uten synlige regelmessige slag. Ved en hjertestans uten elektrisk aktivitet vil EKG-kurven være helt flat. (1)

ARBEIDS-EKG:  Et arbeids-EKG kan påvise EKG-forandringer som ikke er synlige ved undersøkelse i hvile Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
ARBEIDS-EKG: Et arbeids-EKG kan påvise EKG-forandringer som ikke er synlige ved undersøkelse i hvile Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer

Arbeids-EKG (a-EKG)

For å undersøke hvordan hjertet oppfører seg under belastning kan man gjøre en EKG-undersøkelse mens testpersonen sykler på ergometersykkel med økende belastning. Brystsmerter (angina pectoris) i aktivitet eller spesielle hjerterytmeforstyrrelser kan diagnostiseres på denne måten, og i en del tilfeller kan et arbeids-EKG vise EKG-forandringer som ikke er synlige ved undersøkelse i hvile. (1)


Kilder: Uptodate (1), Helsenorge (2)

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring