ASAT: Hva betyr høye eller lave verdier på blodprøven?

ASAT kan si noe om akutt og kronisk leversykdom og leverskade.

LEVERPRØVE: ASAT er en blodprøve som kan fortelle om hvordan det står til med leveren din. Foto: angellodeco / Shutterstock / NTB
LEVERPRØVE: ASAT er en blodprøve som kan fortelle om hvordan det står til med leveren din. Foto: angellodeco / Shutterstock / NTB Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Blodprøven heter: S-ASAT og er rorkortelse for serum apparat aminotransferase.

ASAT er et enzym som finnes mange steder i kroppen, men spesielt i hjerte, lever og skjelettmuskulatur er det mye av disse enzymene.

Hvorfor tas denne blodprøven?

Blodprøven brukes i utredning av akutt og kronisk leversykdom. Den ble tidligere brukt ved diagnostikk av akutt hjerteinfarkt og muskelsykdommer, men her er det andre blodprøver som kan gi bedre informasjon.

Hos pasienter med alkoholbetinget leverskade og skrumplever (cirrhose) øker ASAT mer enn ALAT.

Referanseområde

En referanseverdi er et intervall som 95 % av det norske folk holder seg innenfor. Referanseverdier er derfor ikke nødvendigvis alltid normalverdier, men et holdepunkt for hva folk flest ligger innenfor.

Kjønn Referanseverdi
Menn< 45 U/l
Kvinner< 35 U/l

(2)

Vær oppmerksom på at referanseverdiene kan være forskjellig hos ulike laboratorier. Eksempelet ovenfor er hentet fra Fürst Labratorier.

Viser alltid blodprøvesvaret riktig verdi?

Svaret er nei. Det er flere mulige feilkilder for blodprøver, både ved prøvetaking, ved oppbevaring og avlesing/tolkning kan ting gå galt. Noen ganger velger derfor legen å bestille en ny blodprøve hvis en blodprøve viser avvikende verdi, uten tilsynelatende forklaring.

For ASAT kan prøven vise feil verdi hvis de røde blodcellene sprekker. Hvis den som tar blodprøven klemmer og melker mye finger/hæl kan dette skje. Det samme hvis prøverøret skraper mot huden. (1)

Hva betyr høye verdier?

Forhøyede verdier sees ved:

  • Skade eller sykdom i hjertemuskel
  • Skade eller sykdom i skjelettmuskel
  • Akutt hepatitt
  • Andre leverskader
  • Betennelse i bukspyttkjertel
  • Etter kirurgiske inngrep
  • Blodsykdommen hemolyse.
  • Myopati (Muskelsykdommer med svekkelse av muskulaturen)
  • Lungeemboli
  • Maksimal fysisk aktivitet gir en stigning på 10–20 U/L.
  • Østrogenholdige P-piller gir en stigning på opptil 10 U/L.
    (1, 2)

Hva betyr lave verdier?

Kun høye verdier har klinisk betydning ved ASAT. (1) Lave verdier gir ikke noen grunn for bekymring.

Hvis man utreder leversykdom pleier man også å ta blodprøvene: ALAT, ALP, LD, Bilirubin, Gamma-GT.

Kilder

1) Brukerhåndboken: ASAT 2) Fürst Medisinske Laboratorium: S-ASAT 3) Indremedisineren.no: Patologiske leverprøver

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring