Radiologen svarer:

Er CT farlig?

Et nyttig verktøy for diagnostisering av forskjellige sykdommer, men mange pasienter er engstelige for om røntgenstråling kan gi skade eller kreft.

CT-UNDERSØKELSE: Mange er bekymret, men undersøkelsen er trygg. Foto: Tyler Olson / Shutterstock / NTB
CT-UNDERSØKELSE: Mange er bekymret, men undersøkelsen er trygg. Foto: Tyler Olson / Shutterstock / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

CT har blitt en helt uunnværlig del av hverdagen til oss som jobber med billeddiagnostikk. For å fremstille lunger, mage og tarm er dette ofte den beste metoden, og i kreftomsorgen - hvor pasienter kontrolleres ofte for å se om behandlingen hjelper - kan man nesten ikke tenke seg en hverdag uten CT.

Likevel er det mange som er engstelige når de blir henvist til CT. Det de fleste tenker på er at CT benytter røntgenstråling, noe som kan forårsake skade og i ytterste konsekvens selv utløse kreft.

Så er det virkelig så farlig som man vil ha det til?

Hva er CT?

CT eller Computed Tomography, tidligere kalt CAT-scan, er en måte å fremstille snittbilder av kroppen. Man lar et røntgenrør rotere rundt kroppen, og deretter lager man bilder ved hjelp av en datamaskin. Moderne datateknikk har gjort at man kan lage skrå, kurvede og selvkonstruerte snitt, man kan «fly» gjennom tarmen og lunger, vi kan avbilde hjertet mens det slår - det er nesten ingen begrensning.

For å utføre en ordentlig CT må man ofte få tilført kontrast i blodårene, slik at man bedre kan skille mellom friskt og sykt vev.

Hva mener vi med stråling?

Når vi snakker om CT mener vi røntgenstråler. Så her skal jeg ta opp røntgenstråling og ikke andre typer stråling, for eksempel radioaktiv stråling. Det finnes medisinske prosedyrer hvor man bruker radioaktiv stråling, som for eksempel PET. Men dette er undersøkelser som brukes nokså begrenset i kreftbehandling og andre spesielle tilfeller. Dessuten er dette en egen spesialitet i medisinen - nukleærmedisin.

Røntgenstråler er såkalt ioniserende stråler, det vil si at de kan påvirke kroppen skadelig i høy nok dose. Dette gjør de ved å ødelegge DNA som ligger i cellekjernen, noe som gjør at cellen enten dør eller deler seg feil.

Hvordan måler vi stråling?

Det er en rekke enheter for stråling. Innen radiologi er det Sievert eller Sv som er den viktigste enheten. Men 1 Sv er en meget høy dose, og vi snakker derfor alltid om tusendels Sv eller milli-Sievert - mSv.

Akkurat hvor grensen går for når det blir farlig er vanskelig å si. Dette skyldes flere ting, som f.eks:

  • Vi kan ikke forske på dette. Man kan ikke stråle mennesker med varierende doser og se hva som skjer. Det ville være en forskning ingen kunne godta.
  • Kreft som oppstår etter stråling tar typisk opp mot 30 år før det oppstår. Og siden 1/3 av alle mennesker i Europa før eller siden får kreft og ca hvert 6. dødsfall skyldes kreft (WHO) så blir det helt umulig å si om det kan være en CT for 30 år siden som ga deg kreft, om det var røyking eller bare uflaks.

Men det har skjedd en del uhell og ulykker som ga oss en god del informasjon om hva som skjer ved forskjellige doser. De mest kjente er etter atombombene i Hiroshima og Nagasaki, etter Tsjernobylulykken samt flere andre større og mindre hendelser. Ut fra disse kan man grovt sette opp en liste over hva som skjer ved diverse stråledoser. Her snakker vi om enkeltdoser, altså strålemengde ved en enkelt hendelse og ikke over tid (Kilde: Statens Strålevern).

Hvor mye stråling er farlig?

  • Bakgrunnstråling i Norge er 3.5 mSv per år. Dette er stråling som man får bare ved å gå rundt i Norge, fra grunnen, fra kosmisk stråling etc. Dette er vi vant med og lever med, og det er ikke skadelig for oss
  • Grensen for personer som jobber med røntgen er 20 mSv/år. Dette er ansett å være helt ufarlig.
  • 100 mSv - det er ingen data som tilsier at dette skulle være skadelig. Statens Strålevern i Norge setter grensen for stråling mot gravide her. Under 100 mSv mot gravid mage gjør man ingen tiltak og anbefaler ingen kontroll eller utredning av fosteret. Og et foster er jo noe av det mest strålefølsomme man kan tenke seg.
  • 500 mSv - en slik dose rett mot testiklene hos en mann gir ofte forbigående sterilitet. Men det lages hele tiden nye sædceller, så dette går over etter noe tid.
  • 1000 mSv (1 Sv) - akutt strålesyke oppstår, men som oftest er det ikke dødelig.
  • 3000-4000 mSv (3-4 Sv) - dødelig hos ca halvparten av de som utsettes for det
  • Over 5000 mSv (5 Sv) - stort sett alltid dødelig.

Men her er det store variasjoner. En person i USA fikk under et uhell ved utvikling av atombomben en stråledose på 32 Sv (32 000 mSv) og døde etter kort tid. Men en person som sto ved siden av fikk ca 10 Sv (10 000 mSv) og overlevde, og han fikk heller ikke kreft senere.

Hvor stor stråledose gir CT og røngten?

Stråledosene på CT ligger svært langt under selv de laveste nivåene som nevnes i listen over.

En typisk undersøkelse av lungene vil gi kanskje 2-3 mSv, altså må man ha mellom 30 og 50 slike samtidig for å nå opp til grensen på 100 mSv.

En undersøkelse av magen med kontrast kan komme opp mot kanskje 6-8 mSv, men fortsatt er dette mindre enn 1/10 av det som er grensen. Noen meget få spesialundersøkelser kan komme opp mot 12-14 mSv, men det er sjelden.

Vanlig røntgen (håndledd, kne, hofte etc), tannlegerøntgen og mammografi har så små doser at det har ingen hensikt å nevne. Her snakker vi om doser som ligger på kanskje 1-10 % av CT.

Og her ligger et av problemene, som vi radiologer bruker mye tid på å oppklare. Man googler for eksempel «stråledose CT» og får opp at CT gir 100 ganger mer stråling enn røntgen. Men dette er til dels helt feil tankegang.

«Nei, CT gir ikke 100 ganger mer stråling enn røntgen.»

For det første så stemmer ikke dette lenger. Det var riktig før, men nye CT-maskiner, nye teknikker og mer effektive metoder gjør at stråledosene er senket. Der vi før brukte 10 mSv bruker vi nå kanskje bare 2-3. Siden et vanlig røntgenbilde er ca 0.1 mSv så er vi på mellom 20 og 30 ganger mer og redusert med 70-80 %.

For det andre er CT ekstremt mer følsom og avdekker så mye mer. Hvis vi tar en lungekreftsvulst - en av de dødeligste svulster i Norge - så er sjansen til å overleve ekstremt avhengig av at den oppdages tidlig nok. Men på et vanlig røntgenbilde kan man ofte ikke se svulsten før den blir over 1-2 cm, og dessuten må den ligge slik at den ikke skjules av hjerte, blodkar eller liknende. På CT finner vi svulster som er under 5 mm, og de kan ligge hvor som helst i lungen. Finner man den i dette stadiet har man over 90 % sjanse til å overleve. Men når de er synlige på vanlig røntgenbilder er sjansen ofte sunket til 20-25 % (kreftlex.no).

På CT finner man også ofte andre ting. Kanskje leter vi etter nyrestein og finner helt tilfeldig en kreftsvulst. Hadde man da ikke gjort CT - og gitt litt stråling - så kunne dette ha ligget der og i verste fall spredt seg slik at sjansen for helbredelse ble mindre.

Dessuten er det ekstremt mye feilinformasjon ute på internett. Mange av kildene er ikke spesielt seriøse, og ofte mer preget av helt andre ting enn medisinsk faginformasjon. Hvis man skal søke etter slik informasjon på internett må man være varsom og kritisk til kildene, og holde seg til offisielle sider.

Så er CT farlig?

Svaret er: Så lenge undersøkelsen gjøres for å avdekke sykdom hos personer som har symptomer er svaret et klart NEI. Det er langt farligere å la være å undersøke og dermed overse en alvorlig sykdom. Det samme gjelder hvis man gjør undersøkelsen for å kontrollere behandling, f.eks kreftbehandling. Det er viktig å vite om behandlingen virker eller om man må skifte behandling. Og da er CT en meget god undersøkelse.

Det sies av og til at for hver 1000 - 10 000 CT som gjøres vil 1 person få kreft - litt varierende tall ettersom hvor man søker. Det er mulig at dette stemmer, det vet vi ikke. Dette er statistiske beregninger, men som jeg sa over - når en på 70 år får kreft så kan vi ikke si hva som er utløseren. Men de som nå får kreft hadde kanskje sine undersøkelser på 80-tallet - kreft bruker lang tid på å utvikle seg. Siden den gang har det skjedd en dramatisk reduksjon i gjennomsnittlig stråledoser på CT, og man må tro at dette tallet bare vil bli mindre.

Men i enkelte tilfeller er det likevel korrekt å ikke gjøre CT. Det kan være for eksempel der CT erfaringsmessig ikke er en god undersøkelse, eller der symptomene ikke tyder på alvorlig sykdom. Noen ganger må man bare si at billedundersøkelse ikke kan brukes, vi kan rett og slett ikke avklare alt med CT (eller MR eller røntgen eller ultralyd). Dette er det vi som spesialister i radiologi som må avgjøre, og vi har lang erfaring i å velge riktig metode eller si at dette ikke kan avklares med bilder.

Den som henviser deg kan ønske en bestemt metode, men om det er mulig å gjøre må vi som er spesialister på dette avklare.

Radiologi (læren om medisinsk bruk av bildediagnostikk) er en egen spesialitet, og vi bruker 5-7 år etter legestudiet for å bli godkjente spesialister i dette faget.

Hva hvis jeg fortsatt er redd for undersøkelsen?

Snakk i første omgang med din lege som har henvist deg. Deretter kan du eventuelt henvende deg til røntgenavdelingen der du skal undersøkes og be om informasjon. Noen ganger kan man overføre til en annen undersøkelse som gir mindre eller ingen stråler, som MR, ultralyd. men ofte er CT beste alternativ.

Det er ikke slik at man uten videre kan gjøre en MR-undersøkelse for å unngå stråling. MR er god på en del ting for eksempel muskel, skjelett, hjerne, men dårlig på en del andre ting (Mage/tarm, lunger). Jeg kan forstå at noen ønsker seg MR fremfor CT men dette er altså som oftest ikke mulig.

Det er viktig å huske på at vi som jobber i helsevesenet er utdannet over mange år for å gi deg den beste behandlingen. Vi som radiologer kan bidra til å oppklare misforståelser om stråling. Hvis du har spørsmål kan du snakke med den legen som har henvist deg, men du kan også henvende deg til den avdelingen som skal utføre undersøkelsen

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring