Derfor bør du vaksinere barna dine

– Med økt antall av friske barn som ikke vaksineres, kan vi risikere at disse sykdommene vender tilbake, advarer barnelege.

Foto: All Over Press
Foto: All Over Press Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Det er hittil meldt inn over 100 barn som som har blitt smittet av meslinger i USA. Utbruddet startet i Disneyland i California i desember, og har nå spredd seg til 14 delstater, ifølge TV2.no.

Dermed har temaet dukket opp i Norge også, derfor oppfordrer Folkehelseinstituttet nordmenn om å sjekke at både voksne og barn er vaksinert mot meslinger.

Alle barn i Norge tilbys vaksinasjon mot meslinger i form av MMR-vaksine gjennom barnevaksinasjonsprogrammet. MMR-vaksine er en blandingsvaksine mot meslinger (Measles), kusma (Mumps) og røde hunder (Rubella), og består av en dose MMR-vaksine ved 15 måneders alder og en ny dose ved 11-12 årsalder.

Vaksinene i programmet er ikke påbudt, men et tilbud til barna fordi man ønsker å beskytte barna mot sykdommene. Hvis de aller fleste tar imot tilbudet om vaksinasjon, har vi mulighet til å holde mange av sykdommene helt borte fra landet, skriver fhi.no.

LEGEN SVARER: Skeptisk til vaksinasjon av barn

Du slipper å ta unødvendig risiko

– Hvorfor bør man vaksinere barna sine?

– For å beskytte seg selv mot smittsomme og farlige sykdommer. Vaksiner gir deg immunitet eller beskyttelse mot en sykdom uten å måtte ta risikoen det er å gå gjennom sykdommen, sier Jenny Ringnes, barnelege på Lommelegen.no.

Ringnes er barnelege og jobber på et barnesykehus i Seattle, USA. Hun viser til hva som skjedde før polio-vaksinen kom:

– Polio er en virussykdom som blant annet kan føre til hjernehinnebetennelse eller varige lammelser, i verste fall dødsfall. Før vaksinen ble tatt i bruk i Norge i 1956 var det årlige polioepidemier i Norge der opptil 10 prosent døde. I 2002 ble Europa erklært poliofritt nettopp på grunn av vellykket vaksinering, mens sykdommen fortsatt forekommer i noen land i Asia og Afrika blant annet hvor de ikke er så heldige som oss å ha et bra helsevesen, sier Ringnes:

– Vaksinen vi gir består av drepte poliovirus, og for å være beskyttet trenger kroppen tre doser i løpet av første leveår. Fordi poliovaksinen har begrenset varighet trenger man oppfriskningsdoser senere i livet.

LES OGSÅ: Trenger jeg å oppdatere barnevaksinene?

Gir flokkbeskyttelse

Du bør også vaksinere barna dine for å beskytte dem som av ulike årsaker ikke kan ta vaksinen.

– Det vil alltid være en liten del av befolkningen som ikke er vaksinert på grunn av alder - nyfødte, eldre, sykdom og nedsatt immunforsvar. Denne lille gruppen er helt avhengig av at resten av befolkningen vaksinerer seg for at de ikke skal bli syke. Dersom størsteparten av befolkningen er vaksinert kan sykdommer utryddes fordi det ikke er nok individer igjen til å spre smitte, sier Ringnes.

Dette kalles flokkbeskyttelse.

– Det er et kjempeviktig konsept, og grunnen til at man etter årevis har klart å utrydde sykdommer i enkelte deler av verden. Med økt antall av friske barn som ikke vaksineres kan man risikere at disse sykdommene vender tilbake, noe man bør se på med stor bekymring, påpeker Ringnes.

LES OGSÅ: MMR-vaksinen er ikke farlig

Disse vaksinene er viktigst

- Hvilke vaksiner bør alle 2-åringer ha fått?

– 2 åringer i Norge bør følge barnevaksinasjonsprogrammet. I tillegg bør man søke råd om det er andre vaksiner man bør ha dersom man skal reise utenlands, såkalte reisevaksiner, råder barnelegen.

- Hvilke vaksiner anser du som mest viktig?

– Alle som er anbefalt. Noen oppfatter enkelte vaksiner som «unødvendige» eller «uviktige», men glemmer at det ikke bare er snakk om å beskytte seg selv. Det finnes andre som ikke er sterke eller friske nok til å kunne vaksineres og som det er desto viktigere å beskytte mot smittsomme sykdommer, understreker hun.

LES OGSÅ: Vaksiner barnet etter anbefalt program

De vanligste reaksjonene etter vaksine

- Er det noe risiko forbundet med vaksinene?

– Ja, og det er en plikt man har som helsearbeider å opplyse om både fordelene og ulempene ved hver enkelt vaksine. Målet med alle vaksiner er at de skal gi best mulig effekt med minst mulig bivirkninger, men man kan ikke garantere 100 prosent med noen vaksiner, forklarer Ringnes.

De vanligste reaksjonene på vaksinene er rødhet, ømhet og hevelse på stikkstedet, feber, nedsatt matlyst og utilpasshet, som går over i løpet av timer eller dager.

– Feberkramper er mindre vanlig, og enda sjeldnere en allergisk reaksjon. De alvorligste allergiske reaksjonene skjer raskt etter vaksinasjonen, og derfor skal man observeres i minst 20 minutter på helsestasjonen etter man har blitt vaksinert, påpeker barnelegen.

«Uønsket hendelse etter vaksinasjon» blir ofte brukt i stedet for «bivirkninger» fordi det ofte kan være vanskelig å vite om symptomer eller sykdom som kommer kort tid etter vaksinasjon skyldes vaksinen, eller om det var en tilfeldighet der sykdommen/symptomene ville ha oppstått uansett, ifølge Ringnes.

LES OGSÅ:

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring