Legens råd: Ikke gjør dette ved neseblødning!

Mange behandler neseblødning feil.

NESEBLØDNING: Er ofte lett å stoppe selv, men kan kreve legehjelp i alvorlige tilfeller. Foto: siam.pukkato / Shutterstock / NTB
NESEBLØDNING: Er ofte lett å stoppe selv, men kan kreve legehjelp i alvorlige tilfeller. Foto: siam.pukkato / Shutterstock / NTB Vis mer
Publisert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

«Klem igjen nesa og hold hodet bakover» – jeg kan levende høre min fars stemme fra den gang jeg var liten og stod på badet med blodet rennende fra nesen.

Mange andre har sikkert fått liknende råd av sine foreldre. Og selv om vi alle vet at man ikke skal ta lett på råd fra den eldre generasjonen, vet vi også at rådene, som i dette tilfellet, kan være feil.

Ikke bøy hodet bakover!

Hvis du holder hodet bakover kan blodet renne ned i magesekken, og framkalle kvalme, oppkast og ubehag. I verste fall er det risiko for at blodet kommer ned i luftrørene. Hvis du svelger blodet har du heller ikke oversikt over hvor stort blodtapet er. Hodet skal i stedet bøyes framover.

Dette bør du gjøre

Førstehjelp ved neseblødning:

  • Sitt eller stå oppreist med hodet bøyd framover.
  • Klem neseborene sammen i fem til ti minutter med tommel -og pekefinger. Det er den forreste og bløte delen av nesa som skal klemmes sammen.
  • Vær tålmodig, det kan ta tid.
  • La være med og pusse nesa.
  • Hvis det kommer blod bak i halsen selv om du holder hodet framover, bør du forsøke å spytte det ut gjennom munnen i stedet for å svelge det.
  • Hvis blødningen ikke stopper bør du ta kontakt med lege.

La nesa være i fred når blødningen er stoppet. Ikke pill eller rot i nesa, og unngå å pusse nesa i flere timer. Hold gjerne hodet høyere enn hjertenivå.

Årsaker til neseblod

En neseblødning er en blødning fra et blodkar i nesehulens slimhinne. De blødende blodkarene kan sitte overalt i nesehulen, men som regel er det et av blodkarene forrest i nesa som blør. De aller fleste har blødd neseblod flere ganger i løpet av livet.

Årsaker til neseblod er:

  • Slag eller trykk mot nesa.
  • Nesepilling.
  • Fremmedlegemer i nesa.
  • Infeksjoner i nesa, som kraftig forkjølelse.
  • Nysing.
  • Tørr luft.
  • Enkelte medisiner, som for eksempel blodfortynnende medisin.
  • Hvis man blir utsatt for kjemikalier eller irritanter som irriterer slimhinna, for eksempel tobakksrøyk.

I svært sjeldne tilfeller skyldes neseblødning svulst i nese og bihuler, leversykdom eller blodsykdom som leukemi. Ved høyt blodtrykk og åreforkalkning er det ingen økt tendens til neseblødning, men blødningene kan bli mer alvorlige.

Når skal du søke lege?

Normalt vil neseblødningen stoppe ved riktig behandling, og det vil ikke være nødvendig å oppsøke lege.

Søk lege hvis:

  • Blødningen er kraftig og varer lengre enn 20 til 30 minutter, selv om du behandler som beskrevet ovenfor.
  • Du føler deg svak og er ved å besvime, har hjertebank og er blek.
  • Hvis du blør neseblod ofte. Da kan en løsning være å få brent de små blodkarene som forårsaker blødningene.
  • Blødningen er forårsaket av en ulykke.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring