Fyrverkeri:

Fem råd for å unngå skader av fyrverkeri

Hvert år blir mange skadet av fyrverkeri. Noen enkle forholdsregler kunne hindret dette.

BRUK VERNEBRILLER: Barn med stjernesskudd, og iført vernebriller. Foto: Gorm Kallestad / NTB
BRUK VERNEBRILLER: Barn med stjernesskudd, og iført vernebriller. Foto: Gorm Kallestad / NTB Vis mer
Publisert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Å sende opp fyrverkeri er kun tillatt på nyttårsaften, mellom klokken 18.00 og 02.00.

Ifølge Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) ble det rapportert inn 115 uønskede hendelser med fyrverkeri etter nyttårsaften i fjor. 50 av disse er personskader. Gjennomsnittlig har det blitt rapportert inn 93 uønskede hendelser og 40 personskader de siste fem årene, så fjoråret hadde en økning.

Alvorlige skader på synet

Skadene som ble meldt hadde ulik alvorlighetsgrad og er på fingre, ansikt, hørsel, øyne og andre kroppsdeler.

Det er registrert 12 øyeskader etter nyttårsaften 2021/2022. Fire fikk så alvorlige øyeskader at det er forventet at de vil oppleve betydelig synsreduksjon. Ingen av personene benyttet beskyttelsesbriller på tidspunktet de ble skadet.

Flere menn enn kvinner blir skadet av fyrverkeri, og flest unge mennesker. Selv om det er 18 års aldersgrense for kjøp og bruk av fyrverkeri, er 17-åringer er den gruppen som er høyest representert blant de skadde, men det er også barn helt ned i ettårs alderen som har blitt skadet av fyrverkeri de siste fem årene.

5 råd for å unngå skader

DSB har følgende råd for hvordan du bruker fyrverkeri riktig:

  • Sørg for at bakkebatteriet står trygt og støtt.
  • Unngå at fyrverkeriet blir fuktig eller vått.
  • Les bruksanvisningen og følg rådene for sikker avstand ved oppskyting.
  • Bruk beskyttelsesbriller for å unngå øyeskader.
  • Tenn aldri lunta to ganger. Hvis den ikke tenner første gang, vent 30 minutter, dynk med vann og lever tilbake til forhandler.

- Promille og fyrverkeri er en dårlig kombinasjon

Når en rakett først går av uventet, har du liten sjanse til å reagere kjapt nok.

- Jeg tror de fleste vet at de skal bruke beskyttelsesbriller, men det er lett for å glemme det når rakettene suser rundt oss, barna er glade og vi lar oss rive med, sier rådgivende lege i Frende Forsikring, Helge Skjerven i en pressemelding.

- At rakettene stort sett fyker i været sent på kvelden gjør at mange har altfor god tid til å få opp promillen før midnatt. Iver, alkohol og fyrverkeri er en dårlig kombinasjon, sier Skjerven.

VERNEBRILLER: Beskyttelsesbriller gir håp om færre skader når rakettene skytes opp nyttårsaften. Foto: Morten Holm / NTB .
VERNEBRILLER: Beskyttelsesbriller gir håp om færre skader når rakettene skytes opp nyttårsaften. Foto: Morten Holm / NTB . Vis mer

Han påpeker at det ikke bare er de som sender opp fyrverkeriet som bør ha på seg beskyttelsesbriller, men også de som står og ser på.

Forbrenningsskader av stjerneskudd

For små stjerneskudd, kruttlapper og andre små fyrverkeriartikler er aldergrensen 12 år.

Det er også flere rapporter om 1. og 2. gradsforbrenning på fingre og hender i forbindelse med bruk av stjerneskudd, ifølge DSB.

Slik bruker du stjerneskudd riktig

DSB har også noen råd om bruk av stjerneskudd.

  • Stjerneskudd skal bare brukes ute.
  • Ikke bunt flere stjerneskudd sammen – da kan det bli store flammer som slår tilbake i hånda.
  • Hold det på strak arm, i god avstand fra andre mennesker.
  • Ikke vift foran ditt eget eller andres ansikt.
  • Bruk beskyttelsesbriller for å unngå gnister i øynene.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring