Mastocytose kan forveksles med føflekker

Mastocytose er små knuter med ansamlinger av mastceller i huden eller andre steder i kroppen.

URTICARIA PIGMENTOSA hos en voksen mann med mastocytose. Foto: Anthony Ricci /Shutterstock / NTB
URTICARIA PIGMENTOSA hos en voksen mann med mastocytose. Foto: Anthony Ricci /Shutterstock / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Du har sikkert hørt om antihistaminer? Det er jo medisin vi bruker med nøytraliserende virkning på histamin, som oftest for å dempe allergisymptomer. Histamin finnes i celler som kalles mastceller.

Hvis du har for mange mastceller kalles det mastocytose. Vi snakker altså om en sykdom der kroppen på en eller annen plass har for mange mastceller, som igjen inneholder histamin. Histaminlageret blir rett og slett for stort.

Ulike typer mastocytose - huden vanligst

Vi kan dele inn mastocytose i to hovedgrupper (1)

  • Kutan mastocytose: for mange mastceller i ett organ, oftest huden
  • Systematisk mastocytose: for mange mastceller i flere organer, for eksempel hud, tarm og benmarg.

Kutan mastocytose hos voksen gir større risiko for systemisk mastocytose.

Den mest vanlige formen for mastocytose er der hudorganet alene har for mange mastceller i form av mange små brunlige nupper og knuter i huden, særlig på overkroppen. Disse kan forveksles med små føflekker. Tilstanden kalles urticaria pigmentosa, og er vanligst hos barn.

Årsaken til slik mastocytose er en feil i KIT genet, som fører til overproduksjon av akkurat denne celletypen.

Histamin gir kløe og elveblest

Det er ikke mastcellene i seg selv som er problemet, men at disse cellene slipper ut histamin ved ulike stressreaksjoner i vevet. For hudens vedkommende kan det dreie seg om alt fra emosjonelt stress, via kulde, varme og friksjon, til ulike medikamenter. Histamin gir kløe og rødlige vablete hevelser, vi kaller for elveblest eller urticaria på fagspråket.

Pasienter med mastocytose i flere organer, spesielt benmargen, vil kunne oppleve allmennsymptomer som svimmelhet og blodtrykksfall.

FORANDRINGER I FØFLEKKER: Kan være tegn på føflekkreft. Video: Lommelegen.no Vis mer

Hvordan stilles diagnosen urticaria pigmentosa?

  • Utslettet er typisk.
  • Gnissing av hudområdet med brune knuter vil gi rødlig kløende hevelse i løpet av noen minutter, dette kalles rissetest eller Darier tegn. Her utnytter vi mastcellenes lave terskel for stress, rett og slett ved å risse huden.
  • En hudbiopsi vil bekrefte diagnosen.
POSITIV RISSETEST betyr at du får rødme og hevelse når du gnisser på flekkene som inneholder mastceller. Foto: Anthony Ricci /Shutterstock / NTB
POSITIV RISSETEST betyr at du får rødme og hevelse når du gnisser på flekkene som inneholder mastceller. Foto: Anthony Ricci /Shutterstock / NTB Vis mer

Hvordan vite om jeg har for mange mastceller innvendig?

Det finnes en blodprøve du kan ta for å måle nivået av et enzym i blodet som kalles tryptase. Alle har vi et visst nivå av dette stoffet i blodet, men hvis det er en sykelig overaktivering av mastcelle apparatet i kroppen, så blir denne verdien forhøyet. Videre utredning gjøres da fortrinnsvis hos en blodspesialist - hematolog (2)

Hvordan behandles urticaria pigmentosa?

De fleste med denne sykdommen er barn, og har heldigvis lite plager på grunn av begrenset utslett. Hvis tilstanden er uttalt, så kan det gi kløe og ubehag i huden, selv ved lettere fysiske påvirkninger. Viktigst da er å bruke antihistaminer fast for nettopp å nøytralisere histaminet som kommer fra disse mastcellene.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring